Temaelement
Badet kulturtun
"I Midten af en gammel Huulvei, som ennu efter 1814 skal have været benyttet som almindelig Landevei, havde Wergeland truffet paa en tilsyneladende ubetydelig Kilde, hvis særegne Lugt og Smag havde vakt hans Opmerksomhed." Slik skildret J. Thaulow i "Nyt Magazin for Naturvidenskaberne" i 1842 funnet av kilden som ble grunnlaget for Eidsvold Bad. Henrik Wergeland fikk dyktige naturvitenskapsmenn til å undersøke vannet, og på grunnlag av det ble badet opprettet. Men eiendommen "Eidsvollbakken" som den het fra den ble skilt ut fra prestegarden i 1665, var skysstasjon og gjestegiveri i mange hundre år før mineralkilden ble oppdaget.
Eidsvold Bad var i drift fra 1838. Aktiviteten var stadig økende utover 1800-tallet, men etter 1900 ble besøket dårligere, og etter første verdenskrig ble drifta lagt ned. I badets glansår kunne det tilbys både drikking av jernvann, karbad, sittebad, styrt- og dusjbad, gytjebad og furunålsbad. Det var også muligheter for massasje, frotteringer med børste, gnidning og elting, samt pisking med grønt bjørkeris. Nær sagt alle slag sjukdommer kunne kureres, men tæringssjuke (tuberkuløse) tok en ikke i mot.
Eidsvoll kommune kjøpte lokalene i 1917, og de var lenge i bruk som administrasjonslokaler.
 I dag har Badet Kulturtun etablert seg her, med flerbrukshus for bygdas kulturliv og dagtilbud for psykisk funksjonshemmede.
|
|
|
|