Prosjektleder Atle Majercsik og Elly Olsen utenfor Gladbakk høsten 2000

Begrenset tilbud til eldre

På 80-tallet og helt frem til Råholt Bosenter og Gladbakk aktivitetssenter sto innflytningsklar høsten 2000 var Elly Olsen (67) en sentral person. Vi tok en prat med Elly Olsen på selve 20-årsdagen 25. januar i år. På 80- og 90-tallet hadde Olsen en ledende stilling i helse- og sosialetaten i Eidsvoll kommune.

Da jeg begynte i helse- og sosialetaten i 1988 var det få forebyggende tiltak for eldre i Eidsvoll. Forsøket på oppstart av dagaktiviteter på Vilberg bosenter hadde ikke vært så vellykket som vi ønsket. Fra kommuner jeg tidligere hadde jobba i, og fra eksempler i egen familie, hadde jeg sett hvor viktig det var for eldre å ha møtesteder og steder der man kan holde seg i aktivitet. På denne tiden var det sykehjem og bosenter på Vilberg, med henholdsvis 96 og 40 plasser, og et aldershjem med 26 plasser i Feiring. I tillegg benyttet kommunen 30–40 plasser ved private institusjoner i midtbygda. Men det var ingen tilbud i Sørbygda, bare slitne trygdeboliger på Haugtun på Råholt og Skyttersæter på Dal, forteller Olsen.

Nøkkelpolitikere

Elly Olsen forteller om viktige personer innen politikken i denne saken, ikke minst Alf S. Engebretsen og Arild Sandahl som begge nå har gått bort.

I 1989 skulle det utarbeides et strateginotat til ny kommuneplan for Eidsvoll. Helse- og sosialetaten førte opp følgende tiltak: «Nytt bo- og servicesenter i sørbygda». Året etter ble det opprettet et fond med samme navn, og det ble satt av 40.000 kroner – penger som var fra et overskudd på et statstilskudd. Etter hvert kom det inn flere småbeløp, og utover 90-tallet vokste fondet såpass at det i 1997 sto 14 millioner på konto. Mye av dette kom fra overskudd på kommunens årsregnskap, og ikke minst fra e-verkets overskudd, og det var særlig Alf S. Engebretsen og Arild Sandahl som var sterke pådrivere for dette, forteller Olsen. Begge har som kjent vært ordførere for Arbeiderpartiet i Eidsvoll.

Arild Sandahl snakket alltid varmt om prosjektet når han hadde anledning. I ettertid har Arild sagt at nettopp Gladbakk er det han var mest stolt av i sin tid som politiker, sier Elly Olsen.

Viktig stortingsmelding og viktig tur til Danmark

Midt på 90-tallet kom Regjeringen Jagland med Stortingsmelding 50 (1996–1997) med tittel «Handlingsplan for eldreomsorgen – Trygghet – respekt – kvalitet». Det var en stor satsing, noe som førte til at kommunene fikk både tilskudd, lån og rentekompensasjon hvis de bygde omsorgsboliger. Elly Olsen mener at det er liten tvil om at den stortingsmeldingen var viktig.

Akkurat den meldingen var definitivt viktig. Da åpnet det seg nye muligheter. Det førte blant annet til at kommunens bygge- og vedlikeholdsavdeling ved leder Steinar Reinsberg i januar 1997 arrangerte inspirasjonstur til tur til Danmark. Her var kommunens byggekomite med, samt representanter for helse- og sosialetaten og teknisk etat. Det var også en arkitekt med på turen, og vi var innom både sykehjem, bosentre, seniorboliger, boliger for demente og aktivitetssentre.
Med på turen var også Arvid Hafstad, som da var leder av hovedutvalg for helse- og sosial. I tillegg var Trygve Bratlid, Svein Furuseth og hovedverneombud Vidar Fosshaug fra byggekomiteen med på turen. Dette var folk med mye lokalkunnskap. Bård Paulsen satt også i byggekomiteen, som representant for eldrerådet, men var ikke med på turen.

Pålesjordet ble født

Elly Olsen husker godt at det kom mye godt ut av turen til Danmark.

Etter et besøk på omsorgsboliger for demente ble vi alle enige om at dette burde vi prøve å få til i Eidsvoll også. Da kom noen med et forslag om å vurdere en kommunal tomt på Dal for å bygge nettopp slike boliger i Eidsvoll, og den kunne raskt bli byggeklar. På vegen hjem stoppet faktisk minibussen på Dal, og tomten ble besiktiget. Ikke lenge etter ble arbeidet med reguleringsplaner satt i gang, minnes Elly Olsen. Høsten 2000 sto 24 bemannede omsorgsboliger for demente klare for innflytting, i dag kjent som Pålsejordet bokollektiv.

Tilbake til Stortingsmelding 50, og handlingsplanen for eldreomsorgen. Denne gjorde det mulig å utvide antall omsorgsboliger på Gladbakk fra først planlagte 20 til 57. De statlige ordningene finansierte boligene og den oppsparte egenkapitalen kunne brukes til et stort aktivitetssenter.

Jeg husker at Steinar Reinsberg gjorde en svært god jobb i denne fasen. Mange prosesser løp parallelt, og her gjorde Reinsberg en viktig og god jobb, forteller Olsen.

Pålsejordet april 2020

Råholt Bosenter og Gladbakk aktivitetssenter ble til

Elly Olsen forteller at det ble etablert en prosjektgruppe med fysioterapeut Helle Aasgaard som leder. Blant brukerrepresentantene var Tor Kultom, Roy Westengen og Bård Paulsen.

Vi kom til at det beste var å etablere en prosjektgruppe med nøkkelpersoner for å ta de beste og mest riktige beslutningene. Gruppen besto av representanter for både eldreråd og pensjonistforeninger, i tillegg til Helle Aasgaard og meg selv. Vi dro på befaringer til mange forskjellige steder som drev med boligvirksomhet og dagtilbud for eldre. Vi reiste blant annet til Søre Ål ved Lillehammer, som kanskje var det stedet som inspirerte oss mest. Et viktig moment for oss var å skille boligdelen og aktivitetssenteret, og vi var opptatt av at aktivitetssenteret skulle være for alle pensjonistene i bygda. Derfor fikk anlegget navnet Råholt Bosenter og Gladbakk aktivitetssenter. Rett og slett to forskjellige navn. Det var viktig at fokus skulle være på aktivitet, sosialt samvær og mestring. Aktivitetssenterets første leder ble nettopp Helle Aasgaard som ga senteret et flott ideologisk utgangspunkt. Aktivitet, samvær, mestring og god mat ble fra første stund varemerket til Gladbakk, avslutter Elly Olsen.

Elly Olsen utenfor Gladbakk i dag

Gladbakk i dag

På 20-årsdagen 25. januar tok vi en prat med Anne-Guri Sander Dahl som er dagens leder av Gladbakk aktivitetssenter og leder av Eidsvoll frivilligsentral Irene Engeskaug. Begge er helt enig med Elly Olsen om viktigheten av å skille mellom bosenteret og aktivitetssenteret.

Årsaken til delt navn er fra starten av at det skal være et klart skille mellom bosenteret og aktivitetssenteret. Dette har vi fått inn med morsmelken, forteller Anne-Guri Sander Dahl.

At det heter Gladbakk Aktivitetssenter er jo for å understreke at aktivitetstilbudet er for alle eldre og uføretrygdede i Eidsvoll kommune. Det skulle være og er et senter hvor hver og en skal bruke sine ressurser i egen aktivitet eller som en hjelp for andre. Aktiviteten skal flytte fokus fra sykdom, sorg eller savn til glede, sosialt samvær og helse, sier Sander Dahl.

Hun forteller at huset i dag består av et aktivitetssenter, et friskliv- og mestringssenter og ikke minst Eidsvoll Frivilligsentral.

Gjennom mange år har det vært et stort fokus på samarbeid her på Gladbakk. Frivilligsentralen har tilført aktiviteter, noe som har vært spesielt viktig etter at vi gjennom årene har mistet aktivitørstillingen. Rundt 2014 ble den fjernet for godt, men sammen har vi bygd opp aktiviteter rundt frivillige og noen av disse har kommet hele bygda til gode.

Og Irene Engeskaug ved frivilligsentralen forteller om stor aktivitet

Det skjer mye her på Gladbakk. Et eksempel på dette er felles samarbeid rundt utviklingen av snekkerboden. Her har frivilligsentralen tilført nytt utstyr og knyttet til seg frivillige som har laget turskilt til alle som jobber med merking av stier i Eidsvoll kommune. Det er også et stort samarbeid med andre lag og foreninger i bygda. Gladbakk Aktivitetssenter har gjennom 20 år utviklet seg til et frivillighetens hus hvor mange bruker dette som sitt faste møtested for sin aktivitet.

Som Anne-Guri sier fungerer Gladbakk Aktivitetssenter som en felles møteplass for Frivilligsentralen, Friskliv og mestringssenteret og aktivitetssenterets brukere. Selvsagt er det mange av beboerne på Råholt Bosenter som benytter seg av tilbudet i kaféen og av andre aktiviteter, men i sum gjennom årene er det lokalbefolkningen i Eidsvoll kommune som har brukt senteret mest, avslutter Engeskaug.

Anne-Guri Sander Dahl, leder av Gladbakk aktivitetssenterleder og Irene Engeskaug, leder av Eidsvoll frivilligsentral.

Teslo husker åpningen

Terje Teslo (70) var ordfører ved den offisielle åpningen i 2001, og Teslo har bare godt å si om Gladbakk.

Selv om jeg for lengst har blitt pensjonist husker jeg godt at jeg var stolt under den offisielle åpningen. Jeg vil påstå at Gladbakk må kunne betegnes som en suksess. Den første tiden var det vel noen innkjøringsproblemer, blant annet med en svalgang og noen heiser, men dette vil jeg tror har gått seg til. Og selv om Gladbakk den gang var det største og dyreste bygget på lang tid i kommunen vil jeg si det var vel anvendte penger. 76 millioner kroner blir ikke så halvgalt når det tross alt er snakk om 57 leiligheter. Jeg tror ikke man hadde klart å få til en tilsvarende pris per leilighet i dag. Jeg vil nesten kalle det billig, sier Teslo og smiler.

Faksimile fra EUB 27. januar 2001

Torunn Ekornholmen var på plass

Og vi kan bekrefte at Terje Teslo var stolt under åpningen i januar for 20 år siden. Vår reporter den gang, Torunn Ekornholmen, skrev følgende fra ordførerens åpningstale: – «Det er med stolthet jeg står her i dag. Dette er det dyreste og største bygget i Eidsvoll kommune på lang tid. Det kommer til å gå ei stund før vi bygger noe tilsvarende. Det har blitt et tiltalende bygg, og det blir spennende å se hvordan det nye bygget vil fungere.»

Etter talen overrakte Terje Teslo et maleri til driverne Helle Aasgard og Hans Stubbe. Aasgaard ble den første lederen av aktivitetssenteret. Maleriet var et vakkert bilde av sommerfugler signert Botti Juel fra Hurdal.

Under åpningen i 2001 snakket Torunn Ekornholmen også med en godt voksen beboer, nemlig 97 år gamle Ragnvald Fredagsvik. Fredagsvik var veldig fornøyd med sin nye leilighet i det nye bosenteret.

Jeg synes det er litt plundrete med heisen opp til andre etasje, men det handler nok mest om at jeg har vonde bein. Men jeg får god hjelp av både ansatte og andre beboere, sa Fredagsvik til avisens utsendte. 
Ragnvald Fredagsvik var forresten en kjent mann for mange da han i løpet av et langt liv var bestyrer på hele fem forskjellige samvirkelag her i distriktet.
Tor Kultom var som kjent med i prosjektgruppen, og da Gladbakk åpnet var han av de aller første som flyttet inn. Til avisen kunne han si seg meget godt fornøyd med tilværelsen.

Her har jeg kjente over alt. Jeg bodde jo bare et steinkast unna. Og Marvel Soløst var helt enig.

Jeg har utsikt rett mot Råholtsenteret. Dit går jeg ofte og handler, både til meg selv og for andre. Og nettopp det å være til hjelp for andre er noe av det som gjør det meningsfullt å bo på denne måten.

Det å kunne gjøre hverandre noen tjenester er med å hold en i form, sa Tor Kultom og Marvel Soløst samstemt.

  

   

Teksten er hentet fra EBU 6. februar, 2021. Bjørn Hytjanstorp

   


Publisert: 04.03.2021 13:31
Sist endret: 08.03.2021 19:41