Innhold

Tilbake til byggesak forside

Vanlige spørsmål

 Her er en oversikt over vanlige spørsmål til byggesak.

Hvordan finner jeg kvalifiserte fagfolk/foretak?

Kommunen har ikke anledning til å anbefale deg noen konkrete personer eller foretak. Du kan bruke gule sider i telefonkatalogen eller andre søketjenester som for eksempel:

  • Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har oppysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent.
  • Finn arkitekt - er en tjeneste fra Norske arkitekters landsforbund
Hva gjør jeg når det mangler ferdigattest på et bygg på min eiendom?

Ferdigattest utstedes kun for bygg hvor det har vært søkt, og kommunen har gitt tillatelse. Sjekk først om huset/bygget er så gammelt at det ikke har vært krav om byggetillatelse eller ferdigattest. Alle søknadspliktige tiltak, med krav om ansvarlig foretak, der søknad er fremmet etter 1.1.1998 skal ha en ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Link til "søknad om ferdigattest".

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998, jf. plan- og bygningslovens § 21-10, femte ledd.

Begreper

Hva betyr begrepene?

Ett-trinns søknad og to-trinn søknad

Ett-trinns søknad

En ett-trinns søknad er en byggesøknad som inneholder alle de opplysninger som trengs for at du, eller det foretaket du har engasjert, kan begynne å bygge umiddelbart når søknaden er blitt godkjent av kommunen.

To-trinns søknad

Når du søker i to trinn søker du først om en rammetillatelse. Når denne er godkjent må du søke om igangsettingstillatelse før du kan begynne å bygge. To-trinns søknad er mest vanlig å benytte for større byggeprosjekter.

Kommuneplan og reguleringsplan

Kommuneplan

En kommuneplan er en grovmasket arealplan for hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan, og denne endres/rulleres som hovedregel hvert fjerde år. Kommuneplanen består av et kart som viser nåværende og fremtidig arealbruk for kommunen og tilhørende bestemmelser. 

Hvis det ikke er vedtatt en reguleringsplan for eiendommen din, er det kommuneplanens som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen din.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en plan som regulerer hvordan arealene innenfor et avgrenset geografisk område kan utnyttes. Reguleringsplanen består av et kart av det regulerte område og tilhørende bestemmelser knyttet til området. 

Bestemmelsene kan eksempelvis si noe om hvor høyt eller hvor mye du kan bygge på din tomt.

Situasjonskart og situasjonsplan

Situasjonskart

Situasjonskart er et kartutsnitt, hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlinger er tegnet inn.

Disse opplysningene finner du på kommunens situasjonskart som tekst eller tegning:

  • gårds- og bruksnummer (gbnr) på eiendommen og berørte nabo- og gjenboereiendommer for tiltaket
  • eiendomsgrenser
  • atkomst til eiendommen
  • høydekurver
  • målestokk
  • rutenett med koordinter
  • plangrunnlag (kommuneplan eller reguleringsplan)

Situasjonskartet skal være i målestokk 1:500 og skal ikke være eldre enn et år for at det skal kunne brukes.

Situasjonsplan

Situasjonskart + Det du skal bygge = Situasjonsplan

En situasjonsplan er et kartutsnitt der de bygninger og anlegg det søkes byggetillatelse for, er tegnet inn og målsatt for å vise deres forhold til eksisterende omgivelser.

Tiltak

Byggesaksavdelingen skal kun behandle byggeprosjekter som oppfyller lovens krav til «tiltak».

Begrepet tiltak er definert i plan- og bygningsloven § 20-1:

Tiltak

Tiltakshaver

Tiltakshaver er den som planlegger et tiltak. Ofte er tiltakshaver den som eier eiendommen.

Ansvarlig søker

Ansvarlig søker er en fagperson som jobber med å søke om byggetillatelser og er kommunens kontaktperson i saken.

Du trenger i utgangspunktet en ansvarlig søker når du planlegger et tiltak. Unntaket er de mindre byggetiltakene som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4:

Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver

Grad av utnytting

Grad av utnytting er et virkemiddel som blir brukt for å bestemme hvor mye som kan bygges i et område, og som dermed avgrenser hvor mye du kan bygge på din eiendom. Grad av utnytting kan angis på forskjellige måter. De ulike måtene er fastsatt i veiledning til grad av utnytting. Se veiledningen her:

Beregnings- og måleregler.pdf

 

Den vanligste måten å fastsette tillatt grad av utnytting for boligområder er %-BYA. %-BYA regnes ut ved å legge sammen fotavtrykket av all bebyggelse på eiendommen (inkludert terrasse mer enn 0,5 meter over terreng), og dele det på eiendommens areal. Parkering på terreng skal medregnes i grad av utnytting selv om arealet ikke er overbygget.

Hvis grad av utnytting er satt til %-BYA=30% så betyr det at 30% av eiendommen kan bebygges, såfremt det ikke kommer i strid med annet regelverk. 

En annen måte å beregne grad av utnytting er %-BRA. %-BRA regnes ut ved å legge sammen alt bruksareal på eiendommen og dele på eiendommens totale areal. Også her skal parkering på terreng tas med i beregningen.

 

Hvilken grad av utnytting som gjelder for din eiendom fremkommer av reguleringsplanen eller kommuneplan.

Det er foreløpig ikke fastsatt tillatt grad av utnytting i kommuneplanen for Eidsvoll.

Fastsetting og beregning av grad av utnytting har variert opp gjennom tiden. Både du og kommunen må forholde seg til det som er oppgitt i reguleringsplanen og den beregningsmåten som var gjeldende på det tidspunktet planen ble vedtatt.

Bebygd areal (BYA)

Bebygd areal (BYA) beregnes ved å måle fotavtrykket til et byggverk. BYA angis i kvadratmeter/m2.
Om du skal bruke bebygd areal til å beregne grad av utnytting skal du også ta med arealet av parkering som ikke er overdekket tas med.

Bruksareal (BRA)

Bruksareal (BRA) er arealet innenfor husets yttervegger og måles i kvadratmeter/m2.


Publisert: 11.12.2020 08:09:07
Sist endret: 11.03.2021 18:18