Et demensvennlig samfunn

Presentasjon av kampanjen «Et demensvennlig samfunn».

Litt om Nasjonalforeningen sentralt, Eidsvoll demensforening og om kampanjen.

Eidsvoll kommune skrev under på en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn våren 2017. Nå er det til sammen 84 kommuner som har signert en slik avtale.

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon.
  • Medlemmene er organisert i Nasjonalforeningens helselag og demensforeninger.
  • Forskning, opplysning og praktiske tiltak.
  • Innsatsen finansieres med innsamlede midler.

Målsettingen:

Nasjonalforeningen for folkehelsens målsetting er å forebygge sykdom og fremme folkehelsen.

Arbeidet skjer ved frivillig arbeid, forskning, informasjon, omsorgs- og trivselstiltak og deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Eidsvoll frivilligsentral har sammen med Gladbakk aktivitetssenter og frivillige valgt å holde liv i Eidsvoll demensforening. For ni år siden da Irene startet i frivilligsentralen var foreningen truet med nedleggelse. Vi har vært med i Akershus fylkesstyre i tre år, dette var meget lærerikt. Gjennom vår kjennskap til Nasjonalforeningen for folkehelsen og spesielt etter TV aksjon i 2013 har vi fått en del støtte til ulike aktiviteter som utflukter fra Pålsejordet bokollektiv for demente, hyggetimer og opplysningsarbeid ( arrangerte Eidsvolls første pårørendeskole). Vi var også første kommunen i Akershus som startet med Aktivitetsvenner for personer med demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber meget profesjonelt og gir oss mye støtte i våre aktiviteter. 

Kampanjen (som Eidsvoll kommune har skrevet under på):

Nasjonalforeningen for folkehelsen har satt i gang kampanjen Demensvennlig samfunn for å skape bedre kunnskap, forståelse og åpenhet rundt demens.

Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet. De ville hatt muligheter til å være mer aktive og selvhjulpne, dersom samfunnet hadde vært bedre tilrettelagt for dem. I årene som kommer vil stadig flere få demens, og det vil bli et behov for å legge bedre til rette slik at personer med demens lettere kan fortsette å delta i lokalmiljøet.

Derfor har Nasjonalforeningen for folkehelsen utviklet et kursopplegg til personell i offentlig og privat servicenæring, som for eksempel bibliotekarer, butikkmedarbeidere, kioskmedarbeidere, servitører, bussjåfører og medarbeidere på kommunens servicetorg, i hvordan de best mulig kan møte mennesker med demens. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker at kampanjen skal bidra til å rette fokus på demens hos grupper som daglig er i kontakt med mange mennesker. Sånn som mange av dere er.

Hva er demens?

Demens er en fellesbetegnelse for flere demenssykdommer som rammer hjernen. Det finnes ulike typer demenssykdommer, og Alzheimers sykdom er den mest vanlige (60 %). Alzheimer er én type demens, men vi har flere andre typer også.

Det finnes ingen behandling for demens og det rammer ikke kun personen som har demens. Den rammer pårørende og samfunnet også.

I Norge har vi nå over 77 000 mennesker med demens. Av de bor ca. 40 000 (60 %) hjemme. Så da sier det seg selv at vi møter mange personer med demens i hverdagen vår. Antallet vil øke i årene som kommer fordi vi blir stadig flere eldre i befolkningen.

Det er ikke bare eldre som rammes, men det kan også ramme så unge som 40, 50-åringer. Det sies at vi har ca. 3000–4000 yngre med diagnosen. 

Dagligdagse utfordringer/symptomer: 

Det varierer hvordan demens utvikler seg, men som oftest fører sykdommen til dårlig hukommelse og problemer med språket (leter etter ord, finner ikke ord, oppfatter ikke det som blir sagt). Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg (de finner ikke frem), problemer med å utføre daglige gjøremål, og at det blir endringer i personligheten(noen kan bli sinte eller ha lett for å gråte når de blir frustrerte eller redde).

En person i rullestol eller andre synlige handikapp er det i samfunnet ofte lagt til rette for og vi er «opplært» til at vi skal hjelpe de hvis de f.eks. ikke rekker opp til en hylle i butikken eller kommer over fortauskant. Demens finnes i flere stadier og varianter og det er ikke fysisk synlig på personen. Men det er viktig å vite at det å ha demens også er et handikapp.

Som Irene sa har mange med demens lett for å isolere seg og unngå situasjoner som er vanskelige som f.eks. å handle. Noe som igjen kan føre til inaktivitet som igjen kan føre til tidligere forverring psykisk og fysisk. For å kunne delta samfunnet trenger mange veiledning og hjelp fra samfunnet for å klare seg lengst mulig dagliglivet.

Målet for kurset:

Et overordnet mål er at flere skal forstå at demens er en sykdom som rammer hjernen, men at vi med enkel tilrettelegging kan gjøre det lettere for personer med demens å utføre vanlige hverdagsaktiviteter. Som f.eks. å handle eller gjøre andre aktiviteter. Videoene som vises på kurset har gode eksempler på hvordan man kan oppfatte om en person har demens. Eksempler:

  • En dame som ikke lenger har begrep på penger. Hun står i kassa og skal betale, men skjønner ikke betydningen av penger. Hva gjør du da? Eller hun åpner lommeboken og ber deg ta det du trenger. Det er ingen god følelse verken for damen eller deg som skal ta imot penger. Det kan være greit å få noen tips til hvordan man takler slike situasjoner.
  • Et annet eksempel vi har hørt er om en mann på 80 år som puttet en sjokolade i lommen og politiet ble tilkalt, ingen skjønte at han hadde demens og at det førte til at han ble frustrert og utagerende når han ble konfrontert med «tyveriet». Han ble lagt i bakken. Noe som ble veldig traumatisk for han og ingen god følelse for politiet og butikkpersonalet i etterkant da de fikk vite om sykdommen hans. Kanskje de hadde unngått dette om de hadde fått opplæring i hvordan man takler slike situasjoner?

I kurset opplyses det om symptomer og kjennetegn på demens, men rådene kan også bidra til at også andre som har utfordringer med hukommelse og orienteringsevne kan få veiledning og tilrettelegging.

Demens er en sykdom som kan ramme alle, og de fleste kursdeltagerne har kanskje selv hatt situasjoner de har møtt personer med en demenssykdom.

Vi håper på å skape åpenhet om sykdommen, og en forståelse for at dette er noe som angår alle i samfunnet.

Et annet mål er at undervisningen også skal gjøre det lettere å snakke om temaet med familie, venner og kolleger. Det hender at det er kollegaer som merker de første tegnene på demens, men skjønner ikke før etterpå at endringene hos kan skyldes sykdommen. 

Hvordan vil kurset foregå?

Undervisningen tar ca. 1 time. Det bør være i et egnet lokale slik at vi kan vise film og bruke PowerPoint. Vi har fått minnepinne fra nasjonalforeningen med filmer (2) og undervisningsmateriell. Vi har bl.a. nå planlagt å undervise Amfi senteret og bruker deres lokale før butikkene åpner om morgenen. Dette kan tilpasses og avtales med hver enkelt bedrift. (Irene sier litt mer om det etterpå). Det er også mulighet for å ha kurset på Gladbakk aktivitetssenter om det er ønskelig.

Nasjonalforeningen sier at for at det skal være god kvalitet på prosjektet må 50 % eller flere av de ansatte i bedriften ha deltatt på kurset. Når kurset er ferdig får dere brosjyre med tips om å gi god service til personer med demens. Her finner dere også nummeret til demenslinjen som man kan ringe for å få råd.

Dere får Klistremerker med kommunelogoen og Demensvennlig samfunn-logo. Disse kan hver enkelt bedrift som har deltatt på kurset klistre opp i butikkvinduet, eller annet egnet sted, som et bevis på at de deltar i kampanjen.

Dere får buttens som det står: «Et mer Demensvennlig samfunn» på.

Hva har vi gjort:

  • Det første vi gjorde var at vi hadde et informasjonsmøte på Gladbakk mars/april- 2017 hvor ordfører, Hege Svendsen (Eidsvoll arbeiderparti) og Nasjonalforeningen var til stede.

  • Vi har opprettet en arbeidsgruppe. Deltagerne her er Irene Engeskaug fra Eidsvoll frivilligsentral, Hege Svensen, politisk pådriver for prosjektet, Anita Bekkevold Berby Demenskoordinator i Eidsvoll kommune og Nina Kristengård senter leder på Amfi Råholt. Andre aktuelle aktører kan i kortere perioder delta i arbeidsgruppa etter behov. Vi tenker at det varierer ut i fra hvem som ønsker kurs/deltagelse.

  • Anita og Irene deltok på erfaringsseminar i nasjonalforeningen for folkehelse. Her fikk vi god inspirasjon til videre arbeid.

  • Kontaktet Eidsvoll næringslivsforum for å få lov til å presentere prosjektet på møte 28.11.17.

  • Kontaktet regionssjefen i Kiwi for å høre om de ville være med, her var det positivitet til prosjektet, men de ønsket ikke å bruke lønnsmidler på det måtte bli frivillig. Det er ulike innfallsvinkler på hvordan man kan gjøre dette og det må vi være åpne for.

  • Kontaktet Amfi Råholt. Her møtte vi en meget positiv senterleder som ønsket å legge til rette for kurs for alle butikkene på senteret. Hun sa også ja til å være med i arbeidsgruppa.

  • Hege Svensen(Ap) jobber med ulike etater i kommunen. Blant mange andre; Innbyggertorget og Feiervesenet.

  • Vi starter opp med Arbeidet på Amfi første halvår 2018, så tar vi og utvider etter hvert. Vi håper også at vi vil få henvendelser fra næringsliv/avdelinger som ønsker kurs etter hvert som dette blir kjent.

Publisert: 29.11.2017 12:15
Sist endret: 29.11.2017 12:15

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?