Innhold

Innledning

Digitalisering i skolen er preget av mange meninger, mange kommersielle aktører og raske endringer på utstyr. Skolen på sin side må balansere mellom langsiktig og kortsiktig læring, bygget på oppdatert forskning og hjelpemidler, for alle elever. Det finnes mange gode valg å ta, men det finnes også mange dårlige valg å ta. Vi kan nok enes om å plassere de fleste valgene i en av disse kategoriene, men det er også uenighet, kanskje til og med godt begrunnet, om hva som er nettopp et godt eller et dårlig valg.

Undervisning i skolen og pedagogisk kompetanse er ikke en eksakt vitenskap, men basert på en rekke mer eller mindre stabile faktorer. Mange forsøker å sette fingeren på de mest stabile faktorene for å lage en eksakt vitenskap av undervisning, men de aller fleste kommer allikevel frem til at den mest avgjørende faktoren for læring er relasjonen mellom lærer og elev. Derfor vil kanskje de sentrale spørsmålene for en lærer uansett fag, elevgruppe, nasjonalitet, etnisitet, kjønn, alder, personlighetstype eller spesielle ferdigheter være noe sånt som: “Hvordan skal jeg klare å motivere denne eleven til å ta fatt på akkurat denne oppgaven?”, eller “hvordan skal jeg legge til rette for å skape nysgjerrighet for den eleven?”, eller kanskje; “hva kan jeg gjøre for å få denne klassen til å få ut sitt fulle potensiale i mitt fag?”.

Disse spørsmålene har kanskje aldri de samme svarene. I alle fall ikke om man tenker individnivå, altså tilpasset undervisning for hver enkelt elev. Når vi nå skal utarbeide en felles strategi for digitalisering i Eidsvollskolen, så er det nettopp disse pedagogiske spørsmålene som skal trenes med de “digitale brillene”. Hvorfor, hvordan, når og ikke minst hvorfor ikke skal vi bruke digitale ressurser, lære- og hjelpemidler for å styrke elevenes læring?

I forbindelse med pandemien som brøt ut våren 2020 (COVID-19), ble samtlige skoler i Norge tvunget til å gå over til digital undervisning med elevene. Alle elever var hjemme og alle lærere var hjemme hos seg. For de aller fleste var dette en total omveltning av hverdagen, og det er ikke en ønsket situasjon å være i. Det ble like fullt en enorm kompetanseheving blant landets lærere og ansatte i skolen når det kommer til bruk av digitale ressurser og hjelpemidler. Noen elever blomstret, andre ble satt mer tilbake faglig enn de allerede var, mens vi også fikk en ny gruppe med sårbare elever. En rekke ulike faktorer påvirker også elevenes helse og læring når hverdagen brått blir endret. De digitale løsningene som var tilgjengelige i skoleverket gjorde det allikevel mulig å ha høy kvalitet på undervisningen, og når vi nå skal få vedtatt en strategi for digitalisering i Eidsvollskolen er det essensielt å få fatt i positive erfaringer og videreutviklet kunnskap fra denne perioden. Hvilke styrker finnes i det digitale, som vi ikke tidligere hadde sett? Hvorfor er det noen elever som fikk mer ut av undervisningen når det ble undervisning gjennom digitale plattformer? Hvorfor var det noen elever som ikke fikk forventet faglig utvikling? Det er mange spørsmål som må være med i skolenes profesjonsfaglige fellesskap for å bygge lærernes kompetanse og kunne tilby elevene en best mulig skole. Du kan lese mer om erfaringene fra perioden med hjemmeundervisning i kapittel 7. Høsten 2020 har skoleadministrasjonen foretatt undersøkelser om nettopp dette blant elevene, foresatte og ansatte i skolen.

I skolenes profesjonelle læringsfellesskap bygger skolen sin kapasitet som kollektiv kompetanse (Fullan 2015, i Nordahl 2017). Hver enkelt ansatt bidrar inn i dette profesjonsfellesskapet med sine ressurser, og hvilke krav som stilles til hver enkelt må beskrives for at det skal være mulig. Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er en metaanalyse gjort av mange lands digitalisering innen utdanning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Senter for IKT i utdanningen, Kelentrić, Helland og Arstorp, 2017). Denne studien er til stor hjelp for å sette fingeren på hva som kreves av kompetanse hos lærerne. Det er i dette rammeverket vi finner forventningene til lærerne, i tillegg til målsetninger å ta utgangspunkt i ved planlegging og gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid.

Hovedpersonene i skolen er elevene. Det er elevenes læring som er hovedmandatet til skolen og da også for denne planen. Ved oppstart av skoleåret høsten 2020 trer det nye læreplanverket, LK20, i kraft. Med de digitale brillene på er det både en videreføring av allerede eksisterende kunnskaps- og ferdighetsmål for elevene. Det er og noe helt nytt på planen. Programmering i skolen er et helt nytt tema, og mange lærere lurer nok på hvordan de skal ta fatt på dette sammen med elevene. Programmering er en del av kompetansemålene i fire fag, mens digitale ferdigheter er en del av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Når det gjelder digital dømmekraft så er det samfunnsfag som har et særlig ansvar for opplæringen, men kildekritikk, nettvett og personvern er allikevel en viktig del av læring i alle fagene i skolen.

I denne strategien for digitalisering i Eidsvollskolen vil du få et innblikk i vår intensjon med digitalisering i skolen, men også bli vist videre til de rammeverkene skolen må forholde seg til. Det er derfor en plan for å skape en felles plattform for alle skolene i Eidsvoll. Den er og ment for å kunne følge opp hver enkelt skole og lærer i deres profesjonsfaglige digitale kompetanse for å legge best mulig til rette for hver enkelt elevs læring.

Formål

Interpellasjonen fra Lars Henrik R. Øberg (AP) tegner et godt bilde for hvorfor politikerne ønsker en slik plan. Den gir også en delvis god beskrivelse av hvorfor Eidsvollskolen ønsker å utvikle en strategi for digitalisering (interpellasjonen finnes i vedlegg 2).

I tillegg til de nevnte punktene i interpellasjonen (PS 11/19 Interpellasjoner og spørsmål Saksprotokoll i Kommunestyret – 29.1.2019) er formålet med denne planen å heve lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) som beskrevet i Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige kompetanse (Senter for IKT i utdanningen, Kelentrić, Helland og Arstorp, 2017).

Formålet med denne planen er derfor å skape en helhetlig plan for Eidsvollskolen i arbeidet med digitalisering. Strategiens overordnede mål er rettet mot elevenes kompetanse, men den igjen avhenger av lærernes undervisning og skolens arbeid med digitale ferdigheter og digital dømmekraft. I tillegg vil det tegne seg et bilde for hva slags utstyr skolene trenger for å kunne arbeide med elevenes digitale ferdigheter. Det er altså en plan for kompetanseheving og investering i nødvendig utstyr.

For både elever og lærere er målene på kompetanse beskrevet av Utdanningsdirektoratet, og denne strategien skal danne et grunnlag for å arbeide for en felles forståelse for og kompetanse ut fra disse nasjonale målsetningene. Parallelt må sikkerhet og personvern også ivaretas, og det vil bli gjort rede for i kapittel 6 Digital dømmekraft, sikkerhet og personvern.

 

Strategien er forankret i digital samhandlingsstrategi for Gardermoregionen og ser til interkommunalt samarbeid også innen oppvekst og skole. Her følger en figur som viser hvor i organisasjonen strategi for digitalisering i Eidsvollskolen kommer inn:

 

Figur 1: Organisasjonsmessig oversikt

 

Digital samhandlingsstrategi for Gardermoregionen er et overordnet dokument for et arbeid som også vil være premissleverandør for skolens arbeid. Og med de tre fokusområdene, Kompetanse og organisasjonsutvikling, Digitale tjenester og dialog samt Innovasjon har denne planen som mål å utvikle digitale tjenester til innbyggere og næringsliv i Gardermoregionen (Digital samhandlingsstrategi for Gardermoregionen, 2019 – 2023). Denne samhandlingsstrategien er på rådmannsnivå i de seks kommunene i Gardermoregionen. Det er et dokument som tegner et kart som resten av virksomhetene i kommunene skal orientere seg etter.

Sektorforum for skole og oppvekst innen den samme Gardermoregionen er på virksomhetsnivå, og de jobber også med å utforme en strategi for sitt område i samarbeid med DGI. Digitale Gardermoen (DGI) er et strategisk instrument for at eierkommunene skal nå sine servicemål for ansatte, innbyggere og næringsliv. DGI bidrar med kompetanse og ressurser for eierkommunene slik at de kan ivareta sine behov knyttet til digitalisering av innbyggertjenester, effektivisering av arbeidsprosesser og døgnåpen forvaltning (www.dgi.no). For tiden er det skolesjefen i Eidsvoll, Rune Holm, som er leder av dette sektorforumet. Eidsvollskolens strategi for digitalisering vil selvsagt forholde seg til og innrette seg etter de føringer som gis fra overordnede ledd.

I DGI har vi altså et fagmiljø på det digitale på alt fra det tekniske utstyret til gode arbeidsplattformer for kommunikasjon og samhandling, pedagogiske verktøy og digitale ressurser for elevene våre. Når flere kommuner samarbeider gir det mulighet for å høste av hverandres erfaringer og ivareta egen utvikling på en sikrere måte.

Overordna mål

Formålet med planen er å bidra til en felles forståelse og forankring av digital kompetanse i Eidsvollskolen. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse, kjent som PfDK, skal være utgangspunktet for den digitale satsingen og strategien skal være til hjelp for å utvikle nettopp denne kompetansen over tid.

Det er imidlertid hevet over enhver tvil at det er elevene som må merke at kommunen satser på digitalisering i skolen. Alt arbeidet som skjer i skolesektoren, har det felles mål at elevene skal lære mest mulig ut ifra sitt potensiale. Derfor er det viktig at også denne planen peker på et arbeid som skal øke alle elevenes læring. Det overordnede målet i kommunens strategi for digitalisering er hentet fra «Framtid, fornyelse og digitalisering» (Kunnskapsdepartementet 2017) og lyder som følger:

Eleven skal tilegne seg gode digitale ferdigheter og dømmekraft gjennom opplæringen og lære å utnytte digitale læremidler kreativt og skapende.

Innsats og læring på fire nivå

Det overordnede målet for planen har altså eleven som subjekt. Elevens digitale ferdigheter og dømmekraft skal utvikles for å kunne være kreativ og skapende i det digitale. For å kunne nærme seg denne målsetningen vil dette kapittelet med tilhørende tiltaksplaner (vedlegg 1) presisere hvem som har ansvar for hva i prosessen knyttet til elevenes læring.

I det følgende er det valgt ut fire ulike nivåer med sine innsatsområder i vår kommunale strategi. Disse fire nivåene tar utgangspunkt i hovedmålene fra Kunnskapsdepartementets strategi «Framtid, fornyelse og digitalisering». 

På kommunalt nivå

Eidsvoll kommune skal legge rammer for god utnyttelse av IKT i både pedagogisk og administrativt arbeid, med elevenes læring i fokus.

Innsatsområder

  1. Koordinere og lede arbeidet med digitalisering i Eidsvollskolen i samarbeid med DGI
  2. Bistå i kompetanseheving for lærerne i form av tid, ressurser og arenaer for læring
    • Innen pedagogisk bruk av IKT
    • Innen personvern og sikker behandling av data
  3. Søke om tilskudd til digitale læremidler og utstyr for eksempel til bruk i programmering
  4. Sikre gode avtaler for utstyr og tilgang for ansatte og elever med 1 : 1 dekning
  5. Se på mulighetene og jobbe for å opparbeide et skaperrom på hver skole
For skoleledelsen

Ledelsen ved hver skole skal planlegge og støtte opp under lærerens pedagogiske arbeid med IKT, gjennom kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Innsatsområder

  1. Legge til rette for faglig og pedagogisk utvikling på hver enkelt skole
  2. Følge opp kommunens strategi på sin skole
    • Personvern og sikkerhet inngår som en del av strategien
  3. Lede arbeidet med utvikling av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse
  4. Kartlegge og sikre en oversikt over skolens utstyr og tilstanden på dette
  5. Følge opp nytilsatte lærere slik at de raskt får ta del i kommunens og skolens arbeid
For læreren

Læreren skal lede klassens læringsarbeid og være trygge i valg av læremidler og ressurser som bidrar til klassens og elevens læring.

Innsatsområder

  1. Sette seg inn i og aktivt bruke læreplanen LK20
  2. Sette seg inn i og utvikle egen kompetanse i tråd med rammeverket for PfDK
  3. Sette seg inn i og benytte seg av kommunens valgte digitale plattformer og ressurser
  4. Sette seg inn i og gjennom praksis bidra til at regler for personvern og datasikkerhet overholdes
  5. Bidra til faglig utvikling på egen skole og i Eidsvollskolen gjennom Teams (EID – Digital Skole)
For eleven

Det overordnede målet for denne strategien lyder: «Eleven skal tilegne seg gode digitale ferdigheter og dømmekraft gjennom opplæringen og lære å utnytte digitale læremidler kreativt og skapende».

Det er de ansatte i Eidsvollskolen som etter LK20 skal legge til rette for elevenes læring. Dette siste nivået blir derfor ikke direkte berørt av denne strategien, men det er planens overordna mål som styrer innholdet i resten av planen og for vårt arbeid i skolen. Vedlagt ligger et dokument knyttet til programmering i Eidsvollskolen (vedlegg 3), samt en samling av ordlyden fra «digitale ferdigheter» som er å finne i læreplanverkets grunnleggende ferdigheter under hvert enkelt fag.

Økonomiske rammer

Det er kapittel «4.4. For eleven» som også er strategiens overordnede mål og som danner utgangspunktet for kommunens strategi for digitalisering. I en digital strategi er det derfor også nødvendig å trekke frem økonomiske rammer som et eget punkt, da dette legger ganske tydelige føringer for hvordan opplæringstilbudet til elevene blir.

Eidsvollskolen er allerede ganske godt dekket opp, og spesielt da på de lavere trinnene. Som det står tydelig under kapittel 4.1.1., så er et innsatsområde at vi søker 1 : 1 dekning av digitale enheter. I dagens digitale marked er det leasing som er hensiktsmessig, og med priser per 2020, er det snakk om en kostnad på 1700 kr per elev per år for læringsbrett (Ipad) og 1800 kr per elev for PC. Ved siste telling (GSI – høsten 2020) var det 3207 elever fordelt på de ti kommunale skolene. Det vil si en totalkostnad på ca. 6 millioner kroner per år dersom vi hadde full 1 : 1 dekning, avhengig av valg av enhet (se tabell på neste side). Kommunestyret har i handlingsplan for Eidsvoll kommune 2021-2024 bevilget midler til full 1 : 1 dekning innen oppstart av skoleåret 2022/2023. Du finner mer detaljer i vedlagte dokument under kilder.

Digital dømmekraft, sikkerhet og personvern

Ved bruk av teknologi og digitale ressurser, lære- og hjelpemidler, vil det alltid være behov for å tenke sikkerhet og personvern. Eidsvoll kommunes personvernerklæring vil alltid være gjeldene, og skolene har i tillegg sin egen personvernerklæring. Begge disse finnes offentlig tilgjengelig på kommunes hjemmesider. Elevenes personvern og sikkerhet er et anliggende som alltid bør og skal settes øverst på lista. Skolen er en aktør som behandler store mengder persondata, og ved en økende bruk av digitale ressurser, lære- og hjelpemidler er det svært viktig at håndteringen av disse dataene gjøres på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Datatilsynet har gode retningslinjer og sjekklister for lovlig og god behandling av persondata. På nettsidene til Datatilsynet ligger det en sjekkliste der lenker tar deg videre til mer detaljert informasjon og kilder. Sjekklisten finner du her.

Kommunalt er det også utformet slike sjekklister som er koblet sammen med datatilsynets retningslinjer, gjeldene lover og regelverk, samt prosedyrer i TQM som beskriver ansvarsområder og ansvarlige. De lokale prosedyrene er lovpålagte og når det kommer til personvern og IKT, har Gardermoregionen og DGI laget mye i fellesskap. Det forankres også i den nevnte samhandlingsstrategien (Digital samhandlingsstrategi for Gardermoregionen, 2019 – 2023), da det er rådmannen som er ansvarlig for at prosedyrene foreligger. Det er også laget et flytskjema som trinnvis viser hvordan en ansatt skal gå frem i behandling av persondata. Flytskjemaet er tilgjengeliggjort på kommunens ansattportal, og må tas med i den holdningsskapende og kulturbyggende kompetansebyggingen blant skolens ansatte.

I dag er persondata blitt svært verdifullt som salgsvare til flere kommersielle aktører som ønsker å selge sine produkter og tjene penger. Her er det altså snakk om målrettet markedsføring, kriminalitet og sensitiv informasjon som overordnede tema. Det er derfor svært viktig at dette blir gjort etter de forskrifter og regler som finnes for å hjelpe oss å ivareta enkeltpersoner og deres personvern. Dette er noe vi alle forholder oss til, bevisst og ubevisst, i det daglige og som samfunnsdeltakere. Bare tenk på alle tjenester som er flyttet og flyttes over til digitale flater. 

Vi har sett flere eksempler på informasjon på avveie også i norske skoler. Her er tre eksempler fra Bergen, Oslo og Rælingen på brudd på personopplysningssikkerhet (GDPR) som Datatilsynet skriver om på sine hjemmesider. Disse sakene er med på å tegne et bilde av økende kompleksitet og i tillegg til at skolen må ta dette på største alvor, så er det en viktig del i opplæringen av elevene. Alle tre sakene har ført til bøter i millionklassen. I en kronikk «Digitalisering av skolesektoren krenker elevenes personvern» skrevet av Bjørn Erik Thon den 13. august i 2020, pekes det nettopp på de nevnte problemstillinger. Thon er direktør i Datatilsynet og har derfor inngående kjennskap til hvordan manglende kompetanse og tilfeldig behandling av personopplysninger kan få fatale konsekvenser for enkeltpersoner. Thon skriver i kronikken at det er manglende kompetanse om personvern i skolen, og han nevner bekymring for hvordan utredningen til ny opplæringslov (NOU 2019:23) ikke behandler personvern som tema. «I lovforslaget er personopplysningssikkerhet så å si ikke nevnt. Dette til tross for at skoler i dag laster ned og bruker applikasjoner i ordinær undervisning, uten at det er gjennomført en risikovurdering av sikkerheten i forkant av denne bruken. Det viser en bekymringsfull utvikling. Ansvaret for personopplysningssikkerheten må bli tydeliggjort i regelverket», skriver Thon. Kronikken er skrevet i samarbeid med juridisk seniorrådgiver Charlotte Byegan og finnes i personvernbloggen under denne lenken.

Skolen skal både behandle informasjon selv, vurdere tjenester, undervise om digital dømmekraft og sikre opplæring av digitale ferdigheter. Kravene i henhold til personvernregelverket (GDPR) gjør at det må inngås databehandleravtaler, utføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og eventuelt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) før nye tjenester kan tas i bruk i skolen. Dette er et påkrevd og viktig arbeid, som er både tid- og ressurskrevende. Alle forstår at for å få tatt i bruk nye tjenester i skolen, så må personvernet til både elever, ansatte og foresatte bli ivaretatt på en sikker måte. Dette ivaretas i dag gjennom de nevnte analysene som gjennomføres i sektorforum i samarbeid med DGI.

Det er altså flere anliggender når det kommer til sikkerhet og personvern, og denne strategiplanen for Eidsvollskolen er tilegnet elevenes læring og hvilken kompetanse lærerne må tilegne seg for å kunne gjennomføre undervisningen på en tilfredsstillende måte. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som griper over alle fag. Samfunnsfag har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap hvor betydningen av digitalisering for individ og samfunn er sentral. Digital dømmekraft, søk, opphavsrett, kildekritikk, produksjon og kommunikasjon skal øves i alle fag.

I «Nasjonal strategi for digital sikkerhet» skriver statsminister Erna Solberg om at Norge helt siden 2003 har hatt en nasjonal strategi for digital sikkerhet. Videre skriver statsministeren at dette nå er blitt et anliggende for alle, og ikke bare for spesielt interesserte. Strategien tar for seg flere områder hvor det foregår nasjonalt og globalt samarbeid, og det er flere målsetninger for hvordan sikkerhetsarbeidet skal drives frem av alle ulike aktører. Det er ikke mulig for en aktør å bekjempe de uønskede effektene alene. Det er derfor viktig at man tar hensyn til sikkerhet i tillegg til å bygge digital kompetanse i hele befolkningen for hvordan man best kan ta vare på egne data. Om kompetansebygging står blant annet blant annet følgende:

Elever og lærlinger skal ha digital kompetanse, inkludert digitale ferdigheter i og kunnskap om trygg bruk og sikkerhet, som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse (Nasjonal strategi for digital kompetanse, 2019, kapittel 3.3, delmål 6)

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, kommer med en helt tydelig oppfordring til styresmaktene når han avslutter sin kronikk på følgende måte: «Datatilsynet mener det haster med å få på plass en nasjonal strategi for personvern og sikkerhet i grunnskolen og videregående skole i Norge. Vi har ingen tid å miste. Et godt læringsmiljø og en trygg skolehverdag i 2020 betyr også at våre barns personopplysninger behandles på en forsvarlig og trygg måte, i tråd med regelverket».

Til slutt i dette kapittelet om bruk av internett og skjerming av barn. Utdanningsdirektoratet har laget en manual der de beskriver hvordan man som barnehage- og skoleeier har et ansvar for å beskytte barn mot skadelig innhold på nett. Her kommer det opp enormt mange etiske problemstillinger knyttet til innhold, men også knyttet til barn og unges adferd i for eksempel sosiale medier. Barnekonvensjonen omtaler også temaet, og barnas rett til å ytre seg skal beskyttes samtidig som ytringsfriheten også må ha sine grenser.

Erfaringer fra perioden med hjemmeundervisning

Den 12. mars i 2020 ble alle landets skoler stengt på grunn av koronapandemien. I dette kapittelet vil noen av erfaringene fra perioden med hjemmeundervisning bli referert.

I slutten av forrige skoleår, ble det publisert en tabellrapport av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Rapporten baseres på en spørring som ble gjennomført i forbindelse med koronautbruddet etter initiativ fra Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Utdanningsforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet.

I rapporten oppgir over 90 % av lærerne at de har fått økt digital kompetanse etter 12. mars (kapittel 4.9 i Rapport 2020:13).

I spørringen oppgir lærere ulike områder de fikk veiledning fra skolens ledelse i perioden etter 12. mars. Området hvor lærerne rapporterer minst grad av veiledning er oppfølging av individuelle opplæringsplaner og spesialundervisning. Områdene hvor det rapporteres størst grad av veiledning er å følge opp de sårbare elevene og å kontakte og holde kontakt med elevene. I disse er svarprosenten henholdsvis 65 % og 60 % i kategoriene “i noen grad” og “I stor grad” (figur 5.6 i Rapport 2020:13).

Lokalt i Eidsvoll er det ikke foretatt omfattende forskning, men det er utarbeidet korte undersøkelser til ansatte, foresatte og elever på 3. - 10. trinn som ble sendt ut i løpet av høsten 2020. 131 ansatte har svart på en undersøkelse om bruk av digitale hjelpemidler og elevenes læringsutbytte under hjemmeskolen. I tillegg har elevrådsrepresentantene fra 3. til 10. trinn spurt sine klasser og samlet nærmere 2000 svar. Undersøkelsen blant foresatte samlet 714 svar.

Kort oppsummert kan vi si at bruken av de tilgjengelige digitale ressursene, lære- og hjelpemidlene økte betraktelig fra 12. mars. Med bruken øker selvsagt også kompetansen hos både ansatte, elever og foresatte. Dette gjør at bruken av det digitale har økt i dette skoleåret og at utgangspunktet for å arbeide med lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse er et helt annet enn da arbeidet med denne strategien ble påbegynt.

Erfaringer fra Eidsvoll kommune

I de nevnte undersøkelsene i Eidsvollskolen blant ansatte, elever og foresatte er resultatene med å bekrefte, men og nyansere flere funn fra den nasjonale undersøkelsen.

Når det gjelder digital kompetanse hos lærere, så bekreftes det at den har økt. Helt konkret har bruken av digitale hjelpemidler økt i undervisning, og kjennskapen til mulighetene i de verktøyene vi har tilgjengelig er betraktelig bedre. Dette bekreftes både fra elever og ansatte. I større grad blant elevene på barneskolen (77 %) enn på ungdomsskolen (28 %), men det kan og henge sammen med hva utgangspunktet var hos lærerne før 12. mars.

De viktigste erfaringene går nok allikevel på elevenes læring og mestring. Forskjellene mellom elevene har økt og det kan se ut til å skyldes en kombinasjon av motivasjon, rutiner, sosiale forhold og lærernes digitale kompetanse. Undersøkelsen blant foresatte gir klart uttrykk for en forskjell mellom skoler, mellom trinn og mellom lærere på hvordan oppfølgingen av elevene var i perioden med hjemmeundervisning. Fra elever som ikke har mottatt digital undervisning til elever som har møttes daglig i for eksempel Microsoft Teams.

Blant elevene er det også en relativt stor andel som har opplevd hjemmeskole som vanskelig. Dette særlig blant de yngste og de eldste elevene. Lærerne på sin side nevner flere ulike årsaker til at de var bekymret for enkeltelever under perioden. Det går på alt fra tilgang på utstyr og nett til muligheten til å få kontakt med elevene og egen praksis i en endret hverdag. Flere ansatte og foresatte nevner at progresjonen underveis i perioden var positiv, og flere merket at hjelpemidlene, så vel som kompetansen til alle parter ble forbedret og bedre utnyttet.

Elevenes digitale kompetanse har økt betraktelig. Av de foresatte som deltok i undersøkelsen rapporterer omtrent 60 % at elevenes digitale ferdigheter ble bedre under og etter perioden med hjemmeundervisning. Blant elevene selv, mener 79 % blant elever på barnetrinnet, 72 % blant elevene på mellomtrinnet og 49 % blant elevene på ungdomstrinnet at de er blitt flinkere digitalt.

Alt i alt er erfaringene som både elever, ansatte og foresatte har høstet under perioden med hjemmeundervisning av stor verdi når den digitale kompetansen skal styrkes i det videre arbeidet. Det er fortsatt av like høy prioritet at lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) står sentralt i en hverdag bestående av en stadig mer kompleks informasjonstilgang i et globalt, digitalt samfunn. Den digitale kompetansen til lærere og elever handler ikke kun om ferdigheter i bruk av ressurser og hjelpemidler, men også hvordan, hvorfor og når man benytter disse.

Hva har elever og lærere lært?

Det er vanskelig å si noe konkret og generelt om hva både elever og lærere har lært under perioden med stengte skoler og hjemmeundervisning i mars og april 2020. De undersøkelsene som er gjort forteller om lærere som har tatt i bruk digitale ressurser, hjelpe- og læremidler i større grad også i etterkant. Profesjonsfellesskapene som lærere og ledere i skolene er en del av har også blitt flere og styrket. Delingskulturen og faglige diskusjoner i Facebook-grupper for lærere er et tydelig eksempel på dette. Øystein Gilje, Frida Thuen og Bjørn Bolstad jobber ved FIKS under UiO og skriver en artikkel i Bedre skole (nr. 3/2020) der de oppsummerer kort hva forskning så langt kan fortelle oss om hva vi har lært og bør ta med oss videre. De peker på de samme sentrale funnene som vi får påpekt også lokalt her i Eidsvoll fra både elever, ansatte og foresatte.

Strategi for digitalisering i Eidsvollskolen skal som sagt være en strategi som tydeliggjør forventninger og ansvar for hvert nivå innen skolesektoren. Forventninger og ansvar for skoleeier, skoleledere og lærere for at elevene skal kunne settes i stand til å nå sitt potensiale. For:

Eleven skal tilegne seg gode digitale ferdigheter og dømmekraft gjennom opplæringen og lære å utnytte digitale læremidler kreativt og skapende (overordnet mål i denne strategien).

De erfaringene vi helt plutselig og uønsket fikk den 12. mars 2020 har styrket lærernes og elevenes digitale kompetanse betraktelig. Det er allikevel erfaring og ferdigheter som igjen må drøftes i lys av PfDK og læreplanverkets kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål innen hvert enkelt fag. 

Kilder og vedlegg til strategien

Hele strategien som PDF-dokument slik den ble vedtatt 9.3.2021

I PDF-versjonen av strategien vil du også finne vedleggene det er referert til i teksten, samt en mer inngående beskrivelse av bakgrunnen for utarbeidelse av strategien.

Strategisk plan for digitalisering i Eidsvollskolen 2021-2026.pdf


Publisert: 16.06.2021 09:01:02
Sist endret: 09.08.2021 16:26