Budsjettforslag 2025 og Handlings- og økonomiplan 2025-28

Møtet strømmes via kommunens innbyggerportal: Eidsvoll KommuneTv. Møtet blir også tatt opp, slik at det kan sees i etterkant.

Se kommunedirektørens presentasjon.

Se økonomisjefens presentasjon.

Se digital versjon av budsjett, handlings- og økonomiplan.

Politiske spørsmål og svar til budsjett 2025 og handlings- og økonomiplan 2025-2028

Kommunedirektørens forord

En urolig verden påvirker globalt og lokalt. Inflasjon og høye renter merkes. Alt er blitt dyrere, også for Eidsvoll kommune. Å betjene lånene koster oss mer i renter og avdrag, og tar større del av driftsbudsjettet enn før. Kommunen har redusert investeringsporteføljen betydelig og utsatt det som kan utsettes for å hindre ytterligere utgifter.

Analyse til grunn for omstilling og utvikling

Eidsvoll har i 2024 hatt bistand fra Agenda Kaupang for å analysere drift og finansiering av kommunens helse og mestringstjenester. Dette for å utvikle en mer effektiv helhetlig innsatstrapp på tvers av sektorer, med gode tjenester til innbyggere, bedre ressursutnyttelse og mer bærekraftig drift av kommunen totalt sett. Analysegrunnlag viser at Eidsvoll kommune har lave kostnader på de fleste områder sammenlignet med andre kommuner. Samtidig bør tjenestene score bedre på kvalitetsindikatorer, spesielt innen store sektorer som skole, helse og NAV. Systematisk forbedringsarbeid for å heve kvaliteten både på system og tjenestenivå blir derfor viktig i planperioden. Kommunedirektøren er opptatt av å bygge løsninger for omstilling og utvikling basert på gode faktagrunnlag og analyser. Det legges derfor opp til årlige analyser, gjerne på områder med potensiale for sosioøkonomisk gevinst.

Kommuneøkonomien er krevende for de fleste kommuner, også for Eidsvoll. Det har de siste årene vært budsjettert med negativt driftsresultat. I tillegg har det blitt tilført ekstraressurser til virksomhetene i økonomirapporteringer gjennom året, 65 mill. i 2023 og 49 mill. i 2024. Dette har tært på kommunens oppsparte midler, disposisjonsfondet vil være tømt innen 2 år om kommunen ikke endrer kurs. Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2025 er stramt og er foreslått uten bruk av disposisjonsfond til saldering. Det er i liten grad funnet rom for nye tiltak. Kompensasjon for endrede behov/forutsetninger (konsekvensjusteringer) er vurdert etter må-prinsippet. Utvikling og omstillingstiltak må finansieres gjennom omprioritering. Dette utfordrer kommunens evne til å omstille.

Satsinger

Kommunen skal yte forsvarlige tjenestene, disse må finansieres først. Det er imidlertid funnet rom til noen få satsinger som kommunedirektøren mener på sikt vil bidra til bedre økonomisk bærekraft og måloppnåelse;

1. Kultur, by- og stedsutvikling
2. Medborgerskap, samskaping og tidlig innsats
3. Eiendoms- og tomteutvikling, inklusive boligsosial tilrettelegging
4. Digitalisering og utvikling av agile arbeidsformer
5. Analyse NAV for økt aktivitet/arbeid og reduserte kostnader til passive ytelser
6. Utarbeidelse av Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (Ldip 2025-45)

Demografi

Eidsvoll er i en demografisk situasjon mange andre kommuner misunner. Kommunen har mange innflyttere i de yngre aldersgruppene, dette bidrar til stabile barn og unge kull, samt flere unge voksne i arbeidsfør alder. Antall eldre og uføre øker og kommunen må sammen med innbyggere finne gode løsninger for økt selvhjulpenhet og mestring.

De siste årene har Eidsvoll bosatt mange flyktninger, i 2024 ble kommunen anmodet om og vedtok bosetting av 170 flyktninger. Det er signalisert at anmodningstallet for 2025 blir noe lavere. Innvandrerbefolkningen i Eidsvoll har fordoblet seg siste 10 år, fra 11,9% (2014) til 23,8% (2024). (Kilde: Akershus fylkeskommune). Dette er innbyggere som er overrepresentert med hensyn til lavinntekt og behov for sosialhjelp. Andelen barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt øker. Dette påvirker oppvekstforhold, økt risiko for blant annet fysiske- og psykiske helseplager, og reduserte muligheter til sosial deltagelse.

Økonomiske rammebetingelser

Kommunenes frie inntekter består av skatt på inntekt og formue, inntektsutjevning og rammetilskudd fra staten. Til sammen utgjør de frie inntektene ca. 75 % av kommunens brutto inntekt. Eidsvoll er en inntektssvak kommune, inklusive inntektsutjevning har kommunen en uttelling på 94%, og skatteinntektene i 2024 er lavere enn budsjettert. Disse tallene er derfor justert i kommunedirektørens forslag til budsjett og handlingsplan for 2025-28. Kommunen legger regjeringens prognoser til grunn.

Det er verdt å merke seg at ved 100 % skatteutjevning ville Eidsvoll kommune hatt om lag 60 mill. kr mer til å produsere innbyggertjenester for.
Regjeringen har lagt frem et nytt forslag til inntektssystem for kommunene for 2025. Dette er ikke vedtatt, og skal opp til behandling i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Det er foreslått flere endringer i inntektssystemet fra 2025 som vil påvirke kommunens inntekter, blant annet foreslås at alle kommuner blir løftet til minimum 95 % av landsnittet i skatteinntekter etter justering for inntektsutjevning, det gjøres endringer i kostnadsnøklene og veksttilskuddet reduseres til 1/3 av dagens nivå. I sum gir ikke endringene store utslag for Eidsvoll, foreløpig beregning viser en svak positiv effekt.

Kommunene må innrette seg for redusert økonomisk handlingsrom. Tilgjengelig midler må prioriteres, da primært til kommunens lovpålagte tjenester. Samtidig kan forebyggende tiltak, som kan kategoriseres som ikke lovpålagt, bidra til redusert behov for kommunale hjelpetjenester på et senere tidspunkt. Dermed kan tidlig innsats bidra til økt økonomisk bærekraft på sikt. Det å finne balansen for riktig oppgavefordeling på driftssiden og riktig balanse mellom ressursfordelingen til drift og utvikling er under kontinuerlig vurdering. Dette vil være sentrale spørsmål i handlingsplanperioden.

Fra 2025 foreslås det at deler av pensjonskostnaden - premieavviket - ikke utgiftsføres året etter, men over sju år. Dette betyr at kommunen vil skyve utgiftene fremover i tid, men det vil gi en mindreutgift i 2025 på 37 mill. Endret amortiseringstid er ingen innsparing og er uavhengig av pensjonsleverandør.

Kommunale gebyrer

Siden 2020 har kalkylerenten for selvkosttjenester steget med over 3 prosentpoeng. Sammen med et betydelig investeringsprogram, høy lønns- og prisvekst er dette faktorer som har bidratt til en langt høyere prisvekst for vann- og avløpstjenester enn den generelle prisveksten i perioden.

For 2025 ligger det an til at kalkylerenten vil bli noe lavere enn i 2024 og det vil dermed ikke være behov for å øke vann- og avløpsgebyrene for 2025. Det er gledelig at dette sammen med den foreslåtte reduksjonen i merverdiavgift for vann- og avløpstjenester vil medføre at normalgebyret (samlet kommunalt eiendomsgebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing) for 2025 vil bli om lag uendret fra 2024.

Litt om investeringer

Investeringsporteføljen og enkeltprosjekter har vært gjenstand for kritisk vurdering og kun et fåtall av nye investeringer er tatt inn i økonomiplanen. Flere av de tidligere vedtatte prosjektene skyves enten ut i tid, eller foreslås ikke videreført før nye analyser og vurderinger foreligger. Blant annet gjelder dette flere prosjekter innen kommunalområde Helse- og mestring (HM), hvor ny vurdering vil følge etter analyseprosjektet som pågår. Brensmork-investeringene er blant de som tas ut av planen i påvente av dette arbeidet.

Vilberg barnehage byggetrinn 2 er ett av få større investeringsprosjekter som er planlagt med oppstart i planperioden.

Investeringsbudsjettet for planperioden har en samlet ramme på 1,36 mrd., nedjustert med 1 mrd. fra handlingsplanperioden 2023-2026.
Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter ligger an til å flate ut i løpet planperioden.

Krav til langsiktig økonomistyring

Kommunedirektøren legger fram sitt forslag til Budsjett 2025/Handlings- og økonomiplan for 2025-28, inkludert investeringsplan. Budsjettet skal være ansvarlig både på kort og lang sikt. Kommunedirektøren erfarer at vekst i utgifter og behov langt overstiger vekst i inntekt. Det legges frem et budsjettforslag uten bruk av fond, et stramt budsjett som vil kreve disiplinert økonomisk styring både fra administrativ og politisk side.

Kommunens styringssystem

En kommune skal levere tjenester til innbyggerne, utøve myndighet, drive samfunnsutvikling og ivareta lokaldemokratiet. Kommunen har en stor og mangfoldig portefølje som reguleres av lover og forskrifter, men også av lokale planer vedtatt av kommunestyret. Mål og delmål fra planer og vedtak operasjonaliseres, og er tilgjengelige i styringsverktøyet Framsikt, sammen med økonomiske prioriteringer i Budsjett 2025 og Handlings- og økonomiplan (HØP) 2025-28. Kommunen arbeider for å utnytte dette verktøyet bedre, slik at det bidrar til god virksomhetsstyring. Her kan vi samle og forankre målhierarki og internkontrollaktiviteter i samme system. På denne måten får kommunens virksomheter bedre oversikt, politikere og innbyggere bedre innsikt, og vi kan jobbe mer effektivt.