Byggesak - Publikumsveiledning

Besøksadresse

Eidsvoll kommune, Rådhusgata 1, 2080 Eidsvoll, telefon: 66 10 70 00 - epost: post@eidsvoll.kommune.no

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


 

Byggesaksavdelingen jobber med å korte ned restanse for saksbehandling. Vi klarer ikke å behandle alle søknader så raskt som publikum ønsker, det betyr at frister for saksbehandlingen ikke alltid overholdes. Vi gjør vårt beste, håper på forståelse og beklager eventuelle ulemper dette kan medføre.

Henvendelser til Byggesaksavdelingen er fra klokken 13:00. Direkte veiledning er som vanlig tirsdager og torsdager fra klokken 13:00. Ring 66107000 for avtale

Se videre nedenfor

Publikumsveiledning

Generell veiledning om byggesaker.

Har du spørsmål om fremtidige byggeplaner kan du ta kontakt med Innbyggertorget for veiledning

Innbyggertorget telefon: 66 10 70 00 - evt. chat med oss, se øverst på siden  

eller du kan sende spørsmål på epost til post@eidsvoll.kommune.no, Skriv i emnefeltet f.eks. "Forespørsel om bygging av tilbygg". Husk å oppgi gnr/bnr eller adresse.

Vi tilbyr direkte veiledning i rådhuset tirsdag og torsdag fra klokken 13:00. Her kan du møte en byggesaksbehandler og få en generell veiledning som f.eks. om byggesøknad, reguleringsbestemmelser, tillatt grad av utnytting. Husk å ta med tegninger og kart hvis du har en konkret plan.

 

  • Torsdager fra kl 13:00: Du kan bestille en 25 minutters generell veiledning. Ta kontakt med Innbyggertorget for å bestille veiledning. Husk å oppgi navn, mobil, gnr/bnr eller adresse.
  • Innbyggertorget telefon: 66 10 70 00 - evt. chat med oss, se øverst på siden  

  • Tirsdager fra kl. 13:00: Du kan komme uten avtale, men må påregne ventetid

 

Konkret prosjekt

Har du et konkret eller større prosjekt og har spørsmål om f.eks. estetikk, infrastruktur, dispensasjon, plankrav osv. eller har ønske om en generell vurdering av prosjektet, bør du diskutere med den som skal bli ansvarlig søker, og kan anmode om forhåndskonferanse.

Forhåndskonferanse - bestilling

Unntatt søknadsplikt

Du som bygger er ansvarlig for at arbeidene blir utført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det vil blant annet si arealplaner (kommuneplan og reguleringsplan), forbud mot bygging m.v. langs sjø og vassdrag i pbl § 1-8 og byggteknisk forskrift (TEK17). Du vil også ha ansvar for at det du skal gjøre ikke kommer i konflikt med annet regelverk, som for eksempel naturmangfoldloven og lov om kulturminner. For tiltak som er unntatt søknadsplikt må du selv innhente nødvendige uttalelser og samtykke fra andre myndigheter der det er nødvendig.

Enklere byggeregler

Du kan bygge mye uten å søke men du har imidlertid selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.

Må du søke? Prøv veiviseren: Bygg uten å søke

Hvor stort kan du bygge?

Hva kan du bygge eller rive uten å søke?

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.

Mer informasjon om hva du kan bygge uten å søke finner du i byggesaksforskriften § 4-1

Frittliggende bygning unntatt søknadsplikt

Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². For eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.

  • Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m.
  • Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.
  • Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

Når en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt, skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen.

Gjerde og levegg unntatt søknadsplikt
  • Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m med en avstand til nabogrense på 1,0 m eller mer.
  • Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m kan plasseres inntil nabogrense.
  • Leveggen kan i begge tilfeller være frittstående eller forbundet med bygning.
  • Innhegning mot veg som ikke er tett med høyde inntil 1,5 m. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
  • Gjerde mot nabo er ikke søknadspliktig med mindre det følger av planbestemmelser for området.
Rivning som er unntatt søknadsplikt
  • Rivning av bygninger som du heller ikke trenger å søke for å kunne bygge.
  • Rivning av frittliggende bygninger opptil 100 m2.
  • Rivning av byggverk som ledd i utbygging (f.eks. vei- eller jernbaneutbygging). Se SAK10 § 4-3. Fritaket gjelder bare hvis rivningen går klart frem av reguleringsplan.

NB! Søknadsfritaket omfatter ikke eldre byggverk og byggverk som er registrert som kulturminner.

Tilbygg unntatt søknadsplikt

Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m². Avstand til nabogrense minst 4,0 m.

For eksempel balkong, veranda, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Når en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt, skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen.

Støttemur unntatt søknadsplikt

Mindre støttemur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller støttemur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.

Mindre tiltak i eksisterende bygg
  • Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde.
  • Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg. Reparasjon er ikke lenger begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.
Terrasse, veranda og balkong
  • Platting, terrasse eller utegulv uten rekkverk med gjennomsnitt høyde over terrenget under 0,5 m i områder med arealformål byggeområde. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser.
  • Balkong, veranda og lignende, eller åpent overbygget inngangsparti inntil 15 m2. Kan ikke inneholde rom for varig opphold og må ha avstand fra nabogrensen på minimum 4 meter.
  • Frittliggende terrassekonstruksjon.
Mindre fasadeendring unntatt søknadsplikt

Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til slik den opprinnelig var utført til tidligere sikkert/tydelig dokumentert utførelse jf. plan- og bygningsloven §20-5.

Søknadspliktige tiltak

Tiltak du kan søke om selv

Det er noen mindre byggearbeider du selv kan søke om, og oppføre, endre eller rive uten at du trenger å bruke snekker, murer, andre fagpersoner (ansvarlige foretak). Du kan selv velge å ta ansvar for å søke, prosjektere og utføre disse byggearbeidene.

Mer informasjon om hvilke byggearbeider dette gjelder finner du omtalt i plan- og bygningsloven § 20-4 og i byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1.

Mindre tiltak på bebygd eiendom

  • Et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet.
  • Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelige driftsbygninger i landbruket

  • Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, rivning av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).
  • Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Annet

  • Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år.
  • Opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m.

Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser.

Kommunen kan føre tilsyn underveis og be om at du blant annet dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) er ivaretatt.

Frittliggende bygning inntil 70 m2

Oppføring, endring eller rivning av én enkelt frittliggende bygning. Den kan ikke brukes til beboelse, og verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 70 m². Bygningen kan oppføres i inntil 1 etasje. Den kan i tillegg være underbygget med kjeller.

  • Kjelleren kan ikke inneholde oppholdsrom, og må ha himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
  • Bygningen kan ha loft dersom det har bruksareal som er mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bruksareal på loft skal medregnes i det totale bruksarealet.
  • Nærmere forklaring til disse og andre måleregler, finner du i veilederen H-2300 B Grad av utnytting -Beregnings- og måleregler.
  • At bygningen ikke kan brukes til beboelse betyr blant annet at den ikke kan brukes til overnatting. Eksempler på hva den kan brukes til er garasje, uthus, verksted eller utstillingslokale med personopphold på dagtid.
  • Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4. Arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som gjelder for eiendommen kan ha andre avstandsbestemmelser.
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, eller omvendt, innenfor en bruksenhet. Hva som regnes som tilleggsdel og hoveddel for ulike typer bygg er omtalt i veilederen H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler.

Eksempler på rom som regnes som hoveddel i en bolig er soverom, stue, kjøkken, entre, vindfang, bad, wc og vaskerom.

Eksempler på rom som regnes som tilleggsdel i en bolig er bod, garasje, terrasse og veranda.

Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke gjelder for bruksendring av et areal (tilleggsdel) som ikke er tilknyttet en hoveddel. Det betyr at bruksendring av en frittstående bygning, for eksempel fra stabbur til leilighet, vil være søknadspliktig med krav om bruk av ansvarlige foretak.

Tilbygg inntil 50 m2 med kjeller

Oppføring, endring eller rivning av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.

Vær oppmerksom på at kjeller som inneholder hoveddel, ikke regnes som kjeller, men som en vanlig etasje, og da skal medregnes i bruksarealet. Tilbygget må være en naturlig del av eksisterende bolig. Det kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.

Avstand til eiendomsgrense skal være i samsvar med bestemmelsene i pbl § 29-4, altså vanligvis minst 4,0 m.

Arealplan, som for eksempel kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, som gjelder for eiendommen kan ha andre avstandsbestemmelser.

Skilt eller reklameinnretning på 6,5 m2

Oppføring, fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen gjelder ikke for plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet. Den gjelder heller ikke når dersom du skal montere flere skilt på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelig driftsbygning i landbruket

Begrepet "driftsbygning" i bestemmelsen skal forstås som et byggverk som er et nødvendig ledd i, og et driftsmiddel i forbindelse med, tjenlig landbruksdrift på en bruksenhet. Dette omfatter blant annet driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske. I pbl. § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav a er tiltak i landbruket angitt som "nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser".

Alminnelige driftsbygninger i landbruket på mindre enn 1 000 m2 er unntatt fra krav om bruk av ansvarlige foretak for søknad, prosjektering og utførelse etter pbl. § 20-1 andre ledd gjennom unntaksbestemmelsen i pbl. § 20-2 første ledd bokstav b.

Unntaket fra krav om bruk av ansvarlige foretak gjelder også riving, jf. pbl. § 20-1 bokstav e.

Dersom tiltakshaver selv forestår oppføring av driftsbygning i landbruket på opp til 1 000 m2 som alminnelig driftsbygning i landbruket, skal det ikke være kurant å omdisponere bruken av disse byggene senere.

Ettersom de fleste driftsbygninger i landbruket oppføres i områder hvor mulige forekomster av automatisk fredete kulturminner ikke er avklart, i tillegg til at det finnes bygningsmasse av kulturhistorisk verdi eller verdifullt kulturlandskap som ikke er kartlagt med tanke på miljøvirkninger av nye inngrep, er det viktig at kommunen sørger for å få saken sjekket ut mot aktuelle sektorinteresser.

1. Bestill situasjonskart og tegn byggetiltaket inn på dette kartet

2. Bestill naboliste fra Geodataseksjonen

3. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste. Skjema for nabovarsel finner du ved å bruke elektronisk skjema på siden for papirblanketter. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.

4. Vent minst to uker for eventuelle nabomerknader, og send følgende til kommunen:

  • Søknadsskjema
  • Gjenpart av nabovarsel
  • Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
  • Eventuelt søknad om dispensasjon
  • Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt. Dette vil i så fall gå frem av veiledningen, se lenger nede på denne siden.
  • Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Du kan begynne å bygge tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen hvis følgende vilkår er oppfylt etter plan- og bygningslovens § 21-7:

  • Søknaden er komplett, det vil si at den inneholder all nødvendig informasjon
  • Det du skal bygge/gjøre er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
  • Det er ikke nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter SAK10 § 6-2.
  • Kommunen har ikke gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter SAK10 § 7-3.

Er disse vilkårene ikke oppfylt, må du vente med å bygge til du har fått skriftlig tillatelse fra kommunen. Kommunen har da frist på 12 uker til å gi deg svar. Se pbl § 21-7.

Når du har søkt og fått tillatelse, kan du ikke ta i bruk det du har bygget før du har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.

 

Situasjonskart og naboliste

Krav om situasjonsplan – situasjonskart

Ved innsending av søknad om tiltak (tiltak = det du skal bygge/gjøre) skal du etter byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4 sende med situasjonsplan som viser hva du skal bygge og hvor du skal bygge.

Situasjonsplanen lager du på et situasjonskart som du kjøper eller får utlevert av kommunen der du skal bygge. Om du har et situasjonskart fra en tidligere byggesak er det ikke sikkert at du kan bruke det om igjen. Situasjonskartet du får fra kommunen skal til enhver tid ta utgangspunkt i det nyeste, beste og mest nøyaktige kartgrunnlaget kommunen har. Kommunen vil også sørge for at trasé for offentlige vann- og avløpsledninger er tegnet inn, og at informasjon om reguleringsbestemmelser, hvem som eier naboeiendommer m.m. følger med.

Situasjonsplanen (situasjonskart med det planlagte tiltaket tegnet inn) skal vise:
  • ønsket tiltak markert med farge 
  • utvendige mål på tiltaket 
  • forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
  • avstand til nabogrense 
  • avstand annen bebyggelse 
  • avstand midt vei 
  • arealbruk for parkering og oppholdsareal ute
  • byggets møneretning

 

Kartgrunnlaget skal være maksimalt ett år gammelt.

Det er viktig at kartets blanke tittelfelt blir riktig utfylt med identifikasjon som viser hvilket foretak/hvem som har utarbeidet situasjonsplanen og eventuelt versjons- eller revisjonsnummer.

Begrepsforklaringer
  • Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider
  • Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
  • Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn

Er byggetiltaket ferdig?

Melde ferdig byggetiltak

Har du satt opp en garasje, tilbygg eller annen bygning som er unntatt søknadsplikt? Da må du gi beskjed til kommunen slik at dette bygget blir tegnet inn i kommunens kartdata.

Du kan blant annet sette opp en garasje på inntil 50 kvadratmeter eller et tilbygg på 15 kvadratmeter uten at du trenger å be om tillatelse fra kommunen først.

Byggetiltak du ikke trenger å søke kommunen om tillatelse til å utføre
  • mindre, frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
  • frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i første punkt, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller
  • mindre, frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
  • mindre tiltak i eksisterende byggverk
  • mindre tiltak utendørs
  • fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
  • andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten

 

Du gir beskjed ved å fylle ut skjemaet

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt


Publisert: 04.01.2017 12:16:22
Sist endret: 12.10.2017 11:09