Beredskap og krise
En krise er en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for liv eller helse og/eller materielle forhold og som ikke dekkes i den vanlige driften. Les om kommunens beredskap og hva du kan gjøre for å sikre egenberedskap.
Egenberedskap er viktig.
Foto: Adobe Stockphoto
Ivareta befolkningens sikkerhet
Kommunen skal ivareta befolkningens sikkerhet gjennom forebyggende arbeid og beredskap. Under kriser og katastrofer skal kommunen iverksette tiltak for å beskytte befolkningen og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner.
Forebygge uønskede hendelser
Kommunens mål er å forebygge uønskede hendelser som kan medføre alvorlige forstyrrelser i kommunens tjenesteproduksjon, og dersom slike hendelser likevel inntreffer, forberede tiltak som minimaliserer konsekvensene for mennesker, miljø og infrastruktur.
Egenberedskap
Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet.
Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.
Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst. På den måten er du en del av Norges beredskap.
Egenberedskap – hva kan du som innbygger gjøre?
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. God egenberedskap er en investering i trygghet for deg og dine nærmeste. I tillegg bidrar du til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker (20 l/person).
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
Les mer på følgende nettsider:
Brosjyre med råd om egenberedskap.
Tilfluktsrom
Det finnes både offentlige og private tilfluktsrom.
Offentlige tilfluktsrom er bygget for at menneskene som måtte være i nærområdet kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er cirka 20 000 tilfluktsrom fordelt over hele landet. I disse er det plass til om lag 2,5 millioner mennesker. Tilfluktsrommene er plassert i de områdene man anser at behovet er størst.
Se kart over offentlige tilfluktsrom i Norge her. Det er ingen offentlige tilfluktsrom i Eidsvoll
Ved varsel om mulig eksponering for radioaktivt nedfall vil det trolig komme råd fra nasjonale myndigheter å være innendørs i egen bolig. Du er som regel godt beskyttet i ditt eget hjem hvis du har forberedt deg - se egenberedsksap ovenfor her.
De offentlige tilfluktsrommene er bygd for å gi beskyttelse til folket, og mennesker som oppholder seg i nærområdet av tilfluktsrommene skal kunne søke beskyttelse i disse ved en beredskapssituasjon.
I tillegg finnes det såkalte private tilfluktsrom.
Disse ligger i private og kommunale bygg, og er til for at menneskene som oppholder seg i bygget kan søke tilflukt der. Eksempler er tilfluktsrom i borettslag og skoler.
De private tilfluktsrommene skal være skiltet, slik at de som bruker bygget skal kjenne til at de er der, og de som eier/bruker bygget skal planlegge for bruk av tilfluktsrommet i relevante scenarier.
Private tilfluktsrom blir ikke offentliggjort på internett og det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som anbefaler at det ikke legges ut noen oversikt over private tilfluktsrom på nett, blant annet fordi oversikten fort kan bli utdatert og fordi private tilfluktsrom er dimensjonert til å romme brukerne av bygget, og ikke mennesker som oppholder seg i omkringliggende områder.
Private tilfluktsrom er bygget og dimensjonerte for å kunne gi vern til de menneskene som normalt oppholder seg på de private og offentlige eiendommene der tilfluktsrommet er.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Se mer informasjon og kontaktinfo på www.dsb.no
Standarden på tilfluktsrommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av etterslep på vedlikehold. Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes.
Befolkningsvarsling ved hendelser
Ved en stor og alvorlig hendelse lokalt vil kommunen raskest mulig gå ut med informasjon på kommunens nettside, i sosiale medier (Facebook), samt gjennom sms-varsling.
For å kunne kontakte deg må vi ha korrekt kontaktinformasjon.
Kontaktinformasjon blir hentet fra det nasjonale Kontakt- og reservasjonsregisteret til Digitaliseringsdirektoratet.
Vi anbefaler deg å legge inn ditt mobiltelefonnummer og epostadresse i dette kontaktregisteret. De fleste henvendelser fra det offentlige vil hente kontaktinformasjonen herfra, for eksempel angående selvangivelsen.
Du kan oppdatere dine kontaktopplysninger her.
Ved akutte og alvorlige nasjonale hendelser er det etablert en landsdekkende sms-varslingstjeneste. Dette er en tjeneste som besluttes benyttet på initiativ fra politi eller overordnet myndighet.
Oppmøtested ved bortfall av elektronisk kommunikasjon
Oppmøtested for innbyggere i Eidsvoll kommune er Eidsvoll legevakt, Helge Neumannsveg 5.
Det kan oppstå langvarig strømbrudd og bortfall av elektroniske kommunikasjonskanaler, som telefon og internett. I slike situasjoner er det viktig at du vet hvor du kan henvende deg for å få informasjon fra kommunen og melde fra om du trenger hjelp.
På oppmøtestedet kan innbyggere få informasjon og melde behov for assistanse fra nødetater. Der vil du møte representanter fra kommunen, som kan varsle nødetatene om din situasjon.
Varslingsanlegg
Flyalarm
Det er ingen varslingsanlegg i Eidsvoll.
Norge har 1 250 flyalarmer rundt om i landet, som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, og signalene kan høres av cirka halvparten av befolkningen. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fredstid og i krig. Les mer og finn kart over plassering av Sivilforsvarets sireneanlegg her.
Sivilforsvaret tester flyalarmene i Norge
To ganger i året, i januar og i juni, tester Sivilforsvaret varslingsanleggene (flyalarmene), for å sjekke at de virker og for å reparere de som er defekte. Onsdag 11. januar klokken 12.00 tester de varselet «Viktig melding – søk informasjon», i alle kommuner som har varslingsanlegg.
Signalet blir sendt i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.
Цивільна оборона випробовує сигнал повітряної тривоги в Норвегії
Двічі на рік, у січні та в червні, Цивільна оборона перевіряє системи оповіщення (сигнали повітряної тривоги), щоб перевірити їх працездатність та відремонтувати непрацююче обладнання.
У середу, 11 січня, о 12.00 у всіх муніципалітетах, які мають системи оповіщення, тестуватимуть попередження
Сигнал передається трьома серіями з однохвилинною паузою між серіями. Сигнал означає, що потрібно шукати інформацію, наприклад, по радіо, на телебаченні, в газетах, на сайтах органів влади та в соціальних мережах.
Hva med de kommunene som ikke hører varslingsanleggene?
Det vil alltid og samtidig gå ut viktig informasjon fra sentrale myndigheter til alle kommunene, og spesielt til de kommunene som ikke har/hører slik varsling/flyalarm. Kommunen videre varlser befolkningen i de kanalene man har til rådighet.
Signalet fra varslingsanleggene betyr: "Viktig melding - lytt på radio". Signalet betyr i praksis "søk informasjon". Det viktigste er ikke hvor du søker informasjon ved akutt fare, men at du faktisk gjør det og at du søker informasjon hos pålitelige kilder.
Sivilforsvaret har i oppgave å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid.
А як щодо муніципалітетів, які не чують системи оповіщення?
Важлива інформація завжди і в той же час надходитиме від центральних органів влади до муніципалітетів, щоб муніципалітети далі повідомляли населення через канали, які вони мають у своєму розпорядженні.
Сигнал із систем оповіщення означає: «Важливе повідомлення – слухайте радіо». На практиці сигнал означає «шукати інформацію». Найважливіше не те, де ви шукаєте інформацію у разі гострої небезпеки, а те, щоб ви це робили насправді і щоб ви шукали інформацію з надійних джерел.
На Цивільну оборону покладено завдання по створенню, підтримці та експлуатації систем оповіщення. Поліція відповідає за активацію тривоги в мирний час.
Dette skal du gjøre i en farlig situasjon
Det er viktig å påpeke at det viktigste man kan gjøre dersom det oppstår en farlig situasjon er å varsle nødetatene (110, 112 og 113) dersom du har mulighet og de ikke allerede er på plass.
Ellers skal du holde deg orientert via radio, tv, internett og myndighetsprofiler på sosiale medier. Følg råd og oppfordringer fra politiet og andre myndigheter. Og ikke spre rykter.
Overordnet beredskapsplan
Overordnet beredskapsplan ble vedtatt av Eidsvoll kommunestyre 16. april 2024. Planen skal gjennomgås og revideres årlig. Ansvarlig for dette er kommunens beredskapsleder.
Beredskapsplan for Eidsvoll kommune
Temaplaner/delplaner
Det er også laget flere temaplaner. Ansvaret for revisjon av disse tilligger det aktuelle virksomhetsområdet.
Det skal legges fram en redegjørelse for beredskapsarbeidet og –planverket for kommunestyret hvert fjerde år.
Smittevern og infeksjonskontroll - Eidsvoll kommune
Plan for psykososialt kriseteam
ROS-analyse
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Eidsvoll ble vedtatt av kommunestyret den 16. april 2024. Det er også utarbeidet en ROS-analyse for Gardermoregionen (2023)
Krisestøtteverktøyet
Kommunen benytter krisestøtteverktøyet RAYVN ved ulykker og uønskede hendelser. Verktøyet er anskaffet etter avtale og i dialog med statsforvalter. Kommunen kan benytte verktøyet til loggføring, tiltakshåndtering, oppgavefordeling, meldingshåndtering, rapportering, mediehåndtering og organisering av planverk og ressurser.