Informasjon om beredskap og krise

Beredskap og krise

En «krise» er en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for liv eller helse og / eller materielle forhold og som ikke dekkes i den vanlige driften.

Ivareta befolkningens sikkerhet

Kommunen skal ivareta befolkningens sikkerhet gjennom forebyggende arbeid og beredskap. Under kriser og katastrofer skal kommunen iverksette tiltak for å beskytte befolkningen og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner.

Forebygge uønskede hendelser

Kommunens mål er å forebygge uønskede hendelser som kan medføre alvorlige forstyrrelser i kommunens tjenesteproduksjon, og dersom slike hendelser likevel inntreffer, forberede tiltak som minimaliserer konsekvensene for mennesker, miljø og infrastruktur».

Egenberedskap

Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet.

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.
Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst. På den måten er du en del av Norges beredskap.

Egenberedskap – hva kan du som innbygger gjøre?

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) råder alle husstander i Norge om å ta noen enkle grep for å bedre vår egen beredskap. Her er noen grunnleggende ting vi bør ha tenkt gjennom, og konkrete eksempler på hvordan man kan klare seg selv i minst tre dager ved en hendelse.

Ditt eget beredskapslager! Nedenfor er et eksempel på hva man kan ha i hus for å klare seg selv i tre døgn.

9 liter vann per person
To pakker knekkebrød per person
En pakke havregrun per person
Tre bokser middagshermetikk
eller tre poser tørrmat per person
Tre bokser pålegg med lang holdbarhet
per person
Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
Medisiner du er avhengig av
Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
Grill eller kokeapparat som går på gass
Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
Fyrstikker eller lighter
Varme klær, pledd og sovepose
Førstehjelpspakke
Batteridrevet DAB-radio
Batterier, batteribank og mobillader til bilen
Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
Tørke-/toalettpapir
Litt kontanter
Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
Jodtabletter ved atomhendelser

Mer informasjon om egenberedskap finner vi på www.sikkerhverdag.no og www.facebook.com/sikkerhverdag og du kan lese mer om dette i brosjyren Du er en del av Norges beredskap (pdf). I tillegg finner vi til enhver tid oppdatert informasjon med tanke på atomberedskap på Direktoratet for strålevern og atomberedskap sine sider.

DSBs befolkningsundersøkelse viser at innbyggerne er lite forberedt på en krise der mange mister nettopp strøm eller vann, eller om det blir vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Derfor jobber DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for å styrke bevisstheten og kunnskapen om egenberedskap i befolkningen.

Tilfluktsrom

Det finnes både offentlige og private tilfluktsrom.

Offentlige tilfluktsrom er bygget for at menneskene som måtte være i nærområdet kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er cirka 20 000 tilfluktsrom fordelt over hele landet. I disse er det plass til om lag 2,5 millioner mennesker. Tilfluktsrommene er plassert i de områdene man anser at behovet er størst.

Se kart over offentlige tilfluktsrom i Norge her. Det er ingen offentlige tilfluktsrom i Eidsvoll

Ved varsel om mulig eksponering for radioaktivt nedfall vil det trolig komme råd fra nasjonale myndigheter å være innendørs i egen bolig. Du er som regel godt beskyttet i ditt eget hjem hvis du har forberedt deg - se egenberedsksap ovenfor her.

De offentlige tilfluktsrommene er bygd for å gi beskyttelse til folket, og mennesker som oppholder seg i nærområdet av tilfluktsrommene skal kunne søke beskyttelse i disse ved en beredskapssituasjon.

I tillegg finnes det såkalte private tilfluktsrom.

Disse ligger i private og kommunale bygg, og er til for at menneskene som oppholder seg i bygget kan søke tilflukt der. Eksempler er tilfluktsrom i borettslag og skoler.
De private tilfluktsrommene skal være skiltet, slik at de som bruker bygget skal kjenne til at de er der, og de som eier/bruker bygget skal planlegge for bruk av tilfluktsrommet i relevante scenarier.

Private tilfluktsrom blir ikke offentliggjort på internett og det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som anbefaler at det ikke legges ut noen oversikt over private tilfluktsrom på nett, blant annet fordi oversikten fort kan bli utdatert og fordi private tilfluktsrom er dimensjonert til å romme brukerne av bygget, og ikke mennesker som oppholder seg i omkringliggende områder.

Private tilfluktsrom er bygget og dimensjonerte for å kunne gi vern til de menneskene som normalt oppholder seg på de private og offentlige eiendommene der tilfluktsrommet er.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Se mer informasjon og kontaktinfo på www.dsb.no

Standarden på tilfluktsrommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av etterslep på vedlikehold. Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes.

Befolkningsvarsling ved hendelser

Ved en stor og alvorlig hendelse lokalt vil kommunen raskest mulig gå ut med informasjon på kommunens nettside, i sosiale medier (Facebook), samt gjennom sms-varsling. Du kan registrere ditt telfonnummer i Difis kontakt- og reservasjonsregister. Les mer om hvordan vi gjør dette i Eidsvoll her.

Varslingsanlegg

Flyalarmene

Norge har 1 250 flyalarmer rundt om i landet, som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, og signalene kan høres av cirka halvparten av befolkningen. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fredstid og i krig. Les mer og finn kart over plassering av Sivilforsvarets sireneanlegg her.

Sivilforsvaret tester flyalarmene i Norge

To ganger i året, i januar og i juni, tester Sivilforsvaret varslingsanleggene (flyalarmene), for å sjekke at de virker og for å reparere de som er defekte. Onsdag 11. januar klokken 12.00 tester de varselet «Viktig melding – søk informasjon», i alle kommuner som har varslingsanlegg.

Signalet blir sendt i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.

Цивільна оборона випробовує сигнал повітряної тривоги в Норвегії

Двічі на рік, у січні та в червні, Цивільна оборона перевіряє системи оповіщення (сигнали повітряної тривоги), щоб перевірити їх працездатність та відремонтувати непрацююче обладнання.

У середу, 11 січня, о 12.00 у всіх муніципалітетах, які мають системи оповіщення, тестуватимуть попередження

Сигнал передається трьома серіями з однохвилинною паузою між серіями. Сигнал означає, що потрібно шукати інформацію, наприклад, по радіо, на телебаченні, в газетах, на сайтах органів влади та в соціальних мережах.

Hva med de kommunene som ikke hører varslingsanleggene?

Det vil alltid og samtidig gå ut viktig informasjon fra sentrale myndigheter til alle kommunene, og spesielt til de kommunene som ikke har/hører slik varsling/flyalarm. Kommunen videre varlser befolkningen i de kanalene man har til rådighet.

Signalet fra varslingsanleggene betyr: "Viktig melding - lytt på radio". Signalet betyr i praksis "søk informasjon". Det viktigste er ikke hvor du søker informasjon ved akutt fare, men at du faktisk gjør det og at du søker informasjon hos pålitelige kilder.

Sivilforsvaret har i oppgave å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid.

А як щодо муніципалітетів, які не чують системи оповіщення?

Важлива інформація завжди і в той же час надходитиме від центральних органів влади до муніципалітетів, щоб муніципалітети далі повідомляли населення через канали, які вони мають у своєму розпорядженні.

Сигнал із систем оповіщення означає: «Важливе повідомлення – слухайте радіо». На практиці сигнал означає «шукати інформацію». Найважливіше не те, де ви шукаєте інформацію у разі гострої небезпеки, а те, щоб ви це робили насправді і щоб ви шукали інформацію з надійних джерел.

На Цивільну оборону покладено завдання по створенню, підтримці та експлуатації систем оповіщення. Поліція відповідає за активацію тривоги в мирний час.

Dette skal du gjøre i en farlig situasjon

Det er viktig å påpeke at det viktigste man kan gjøre dersom det oppstår en farlig situasjon er å varsle nødetatene (110, 112 og 113) dersom du har mulighet og de ikke allerede er på plass.

Ellers skal du holde deg orientert via radio, tv, internett og myndighetsprofiler på sosiale medier. Følg råd og oppfordringer fra politiet og andre myndigheter. Og ikke spre rykter.

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan ble vedtatt av Eidsvoll kommunestyre 29. januar 2019. Planen skal gjennomgås og revideres årlig. Ansvarlig for dette er kommunens beredskapsleder.

Beredskapsplan for Eidsvoll kommune

Temaplaner/delplaner

Det er også laget flere temaplaner. Ansvaret for revisjon av disse tilligger det aktuelle virksomhetsområdet.
Det skal legges fram en redegjørelse for beredskapsarbeidet og –planverket for kommunestyret hvert fjerde år.

Ebola - smitteplan

MRSA-plan

Smittevern og infeksjonskontroll - Eidsvoll kommune

Plan for psykososialt kriseteam

ROS-analyse

Det er også utarbeidet en egen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Eidsvoll, vedtatt i kommunestyremøte den 29. januar 2019. I tillegg er det utarbeidet en overordnet ROS-analyse for regionen (2013).

ROS-analyse Eidsvoll

ROS-analyse Gardermoregionen

Krisestøtteverktøyet CIM (Crises Issue Management)

Krisestøtteverktøyet CIM (Crises Issue Management) er valgt som standard verktøy for loggføring av ulykker og uønskede hendelser.

Nyttige lenker og andre styrende dokumenter/prosedyrer

Publisert: 10.01.2017 17:25:22
Sist endret: 19.08.2024 15:19

INNHOLD