Vi bryr oss om Eidsvoll

Samarbeidsnettverk

Alle lag, foreninger og enkeltpersoner er hjertelig velkommen til å delta i vårt samarbeidsnettverk for frivillighet og engasjerte. Vi vil ha deg med på laget! 

Hva gjør samarbeidsnettverket? 

• Fremmer frivillighetens interesser
• Synliggjør engasjement og tilbud
• Skaper arenaer for dialog
• Deler informasjon og kompetanse
• Er pådriver for samarbeid

Vi bryr oss om Eidsvoll – Brosjyre

Vi bryr oss om Eidsvoll – Samarbeidsplattform

Vi bryr oss om Eidsvoll – Samarbeidsavtale

Kvartalets frivillig i 2017

Vinterens frivillig. Carl Jørgen Owre. 

«Skaubanen». 

Om månedens frivillig i desember heter det: Vi bryr oss om Eidsvoll har utnevnt Åse Karin Paulsen til Månedens frivillig. Hun er en ressurs som på en stillferdig måte involverer seg og gjør en stor innsats. 


Skaubanen brukes i forbindelse med skogdager, øvelser, juletrefester, turer og andre aktiviteter. Om vinteren er det spesielt ski, aking og skøyteaktiviteter som trekker folk på ettermiddager og helger. Det er rett og slett et flott rekreasjonsområde. Menneskene bak og de utallige timer som legges ned for at hvermannsen skal hygge seg med aktiviteter, tenker man ikke alltid på. Skaubanen på Råholt har mange venner som står på for mangfoldig aktivitetsmuligheter. Mange jobber i det «skjulte» uten formell organisering og engasjementet er et godt eksempel på hvor mye man kan få til gjennom frivilligheten når det samarbeides rundt et felles prosjekt. 
  


Cato Pettersen tok initiativ til facebookgruppen «Skaubanens venner» og oppryddingen da området var i ferd med å gro igjen for 5 år siden. Han han har vært en pådriver som har innhentet midler og samlet folk til dugnader. Skøyte-/fotballbanen i bunnen av bakken vedlikeholdes av Terje Ravnager m. fl i Haugenfeltet huseierlag. 3. Eidsvoll Speidergruppe har søkt og fått støtte til å bygge en lavvo. De selger også vafler, varm saft og kaffe til stor glede for alle som bruker området i helgene. Disse gjennomfører mye dugnadsarbeid og står på for å holde området i fin stand og utvikle det videre. De mange bidragsyterne fortjener alle heder, men ettersom vi kun har en fjøl har «Vi bryr oss om Eidsvoll» bestemt seg for at den i vinter går til en av de mange «usynlige» frivillige: Carl Jørgen Owre. 



Etter at speidergruppa ryddet nedre del av bakken for småkratt i sommer, tok Carl Jørgen ryddesaga fatt og klargjorde resten av bakken til vinteren. Han så at kommunen kom i gang så seint med løypekjøring hvert år fordi de var avhengige av mer snøfall. Naturlig nok kjører de heller ikke ved snøfall i helgene. Han kjøpte rulle og sporsetter for å kjøre løyper i Skaubanen og preparere akebakken om vinteren. Med en gang der er snøfall er han ute og kjører løyper og det har han gjort de siste fem årene. I tillegg til at han kjører hovedløypene frem til kommunen får kjørt, fikser han løyper på jordene ved Råholt ungdomsskole, Læringsverkstedet på Råholt og et lite jorde inni Skaubanen. Han har også stilt opp for Råholt skole når det skulle være ski i gymmen eller skolen skulle ha skidager på kort varsel. Alt er frivillig arbeid, og utgifter til drift betales av egen lomme. 
 


Engasjementet hans fortsetter resten av året. Over 3 år har han gitt betydelige midler øremerket spillere og utstyr i A-stallen til EiF fotball. Med solid innsats lagt ned fra EiF`ere av den eldre garden sørget han også for å få på plass ny tribune på EIF stadion, hvor han la ned betydelig penger og arbeidsinnsats.

Våren frivillig. Sigmund Hoel. «Korpsmusikk».   

Vi bryr oss om Eidsvoll har denne våren valgt å sette fokus på et livslangt engasjement innen frivilligheten. Noe av det vi setter aller mest pris på om våren er når løvet spretter på bjørka og når horn musikken tyter ut fra sine øvingslokaler. Vi er litt forsinket med utdelingen siden denne aktive pensjonisten har vært en tur i USA.

Sigmund Hoel er på vei mot sitt 81 år, men det stopper ikke mannen som 17.mai 2017 spilte for både barnetoget, russetoget og drakttoget på Eidsvoll verk. Det er mange km gange og som Sigmund selv sier, dette må man trene til. Både med instrument og kropp.

Sigmund startet sitt engasjement i Vilberg skolekorps under Magne Høiberget våren 1946. Første opptreden var 17. juni samme år på Wergelandsdagen og her hadde musikken kun øvd på en marsj og det var "Guttene kommer".

1950 startet han opp som aspirant i Eidsvoll janitsjarkorps og har siden vært med der. Det har kun blitt noen korte pauser fra 1968 til 1971 da han studerte i USA. Men det stoppet ikke han fra å spille så det ble deltagelse i to korps der også. Han har også vært innom Luftforsvarets musikkorps og noen øvinger med Eidsvoll Værk musikkorps.

1971 kom Sigmund for godt tilbake til Norge. Da var det rett tilbake til Eidsvoll Janitsjarkorps, og han ble også raskt en av initiativtakerne til oppstarten av Eidsvoll Blåseensemble. Gjennom disse årene har han fylt mange verv i styre og stell i begge disse foreningene. Men han hadde ennå litt tid igjen til mer musikk så da ble han like godt med i Vestsiden Musikkorps som holder til på Brårud, så i en alder av snart 81 år er han spillende medlem i tre musikkforeninger.

Kona Lynn ble med til Norge i 1971, det gikk noen år før hun begynte å engasjere seg innen musikken, men 56 år gammel begynte også hun å spille i korps. Hun følte seg litt som en Janitsjar enke, så mottoet ble - "If you can't beat them – join them".

Hvorfor et slikt brennende engasjement?

Jeg har vel alltid vært glad i musikk, og gjennom det sosiale har han også fått et par familier i tillegg til den biologiske. Jeg kan betegne dem som "musikalsk familie" og ikke å forglemme pensjonist venner. "Musikk familien" treffes to/tre ganger i uken og "pensjonist familien" hver onsdag med en skogstur med nistepakke. Samholdet og felles interesse har gitt mange opplevelser her hjemme og også i USA. Jeg fant fort ut at musikkorps var en hobby med venner for livet. Han har gjennom alle disse årene gitt mye musikk til bygda, men Sigmund er helt sikker på at det å engasjere seg har gitt og gir aller mest tilbake til han selv. Derfor har han også i de siste årene blitt fast inventar på Vilberg sykehjem, her stikker han gjerne innom for å slå av en prat et par ganger i uka. De gode samtalene gir mye mening og det gjør godt å være der.

Han lever etter to motto: "Den største glede man kan ha er å gjøre andre glad".

Og etter hvert som han har blitt eldre har det blitt Mark Twain's: "Age is issue of mind over matter, if you don't mind it doesn't matter". 

Sommerens frivillig. Hallgeir Nielsen. «Eidsvoll Fotoklubb».   

Fotoklubben har prøvd noe nytt – det har engasjert mange!

Hallgeir Nielsen og Eidsvoll Fotoklubb hadde lenge drømt om en fotoutstilling. Sommeren 2017 ble en av klubbens milepæler. Med totalt 18 utstillere og 218 bilder har utstillingen blitt større enn de hadde drømt om. Mye arbeid ligger bak sier klubbens leder Hallgeir Nielsen. Passende lokale måtte finnes, samarbeidspartner på print og rammer måtte på plass og mange timer gikk med til planlegging og klargjøring. Dette hadde ikke gått uten en flott dugnadsgjeng innad i klubben.

3. juni 2017 åpnet fotoutstillingen Naturen, Mennesket & Galskapen på Galleri Festiviteten. Den ble avsluttet med en stor auksjon 27. august. Overskuddet donerer de bort til “Vær så god Matutdeling”. De har involvert flere lag og foreninger i arrangementene og vist hvordan samarbeid kan skape mer engasjement!

Hallgeir har som klubbens leder vært primus motor for den flotte utstillingen, han tok like godt med seg jobben sin til Festiviteten denne sommeren. Kontorarbeid har det blitt, men det har også blitt mange timer i storsalen, hvor utstillingen henger. Her har han vist besøkende rundt, svart på spørsmål og rekruttert nye medlemmer til klubben. I skrivende stund har arbeidet som fotoklubben har lagt ned ført til rundt 20 nye engasjerte medlemmer. For det skal sies, at når Hallgeir ikke har hatt anledning til å være til stede har andre i klubben velvillig stilt opp og tatt godt imot gjestene.

Høstens frivillig. June Andresen. «Vi bryr oss om Eidsvoll».      

June Andresen har vært Eidsvolls blomsterjente i en årrekke. De fleste kjenner henne som en blid og omgjengelig blomsterhandler. På grunn av helseutfordringer har June vært lite synlig de tre siste årene, men denne jenta lar seg ikke knekke så lett. Hun har et stå-på-mot som vi kan misunne henne, og hun ønsker å bidra.

Gjennom behovet for opptrening og sosialt samvær engasjerte June seg i Eidsvoll revmatikerforening, og her hun har sammen med sitt nye styre gjort en kjempejobb.

Foreningen sto i begynnelsen av 2017 i fare for å bli nedlagt fordi det som i mange andre foreninger var mangel på engasjement for styreverv. Det hadde også blitt et skille mellom lagsmøtene og de som var med på varmtvannstrening.
June synes dette var veldig synd. Gjennom sitt engasjement fikk hun med seg en gjeng, og de møtte opp på årsmøtet - og vips så var et nytt styre på plass.

Det var som i mange andre lag og foreninger ikke så mye penger igjen i kassa, men det stoppet ikke denne gjengen. De satte i gang med frisk mot og skapte innhold på sine medlemsmøter med egne krefter. Her var det riktig kosthold og trening for dem med revmatiske plager som sto i sentrum.  Folkehelse sto høyt på programmet sammen med underholdning og hyggelig samvær. June ble også veldig engasjert i Gladbakk aktivitetssenter og alt det det inneholder, Friskliv og mestringssenter, Frivilligsentral og aktivitetssenter. Et yrende liv som revmatikerforeningen er en del av. De holder sine medlemsmøter her på kveldstid.
Fra januar til oktober 2017 har Revmatikerforeningen vokst med hele 55 medlemmer, til sammen har nå Eidsvoll revmatikerforening 251 medlemmer. De har fått med mange yngre og har utvidet sitt svømmetilbud til tre ganger i uka, det er også etablert et nytt tilbud for dem som ønsker litt hardere trening. De arrangerer medlemsmøter en gang i måneden og turer to til tre ganger i året. Gjennom sitt engasjement har June sammen med resten av styret helt klart skapt et flott tilbud til mange og et godt bidrag til folkehelsearbeidet i kommunen.

Månedens frivillig i 2016

”Vi bryr oss om Eidsvoll” ønsker å rette fokus mot frivilligheten. Og å fremme synligheten til de som gjør det lille ekstra. Derfor har de etablert prisen "Månedens frivillig". 

Kai Melby

Om månedens frivillig i februar heter det: Kai Melby fra Feiring betyr mye for bygda. Han fortjener å få prisen for alt han gjør for fellesskapet i Feiring og for å skape samhold i hele bygda. Kai har vist gjennom sitt mangeårige dugnadsarbeid meget stor evne til å gjennomføre planlagte prosjekter og skaper derved alltid synlige resultater. Han har over flere ti-år, gjennom dugnadsinnsats, bistått Feiring ungdomslag ved å holde forsamlingslokalet Fløygir i tilfredsstillende stand. Kai har de to siste årene også sett utover Feirings grenser, gjennom turstisamarbeidsprosjektet i Eidsvoll frivilligsentral har han lagt ned mange timer på snekkerboden på Gladbakk aktivitetssenter. Han har ideer, skaffer materialer, sprer motivasjon og har bidratt til at miljøet på Snekkerboden har blitt mer aktivt. Kai er en mester i å bruke sitt nettverk i positiv retning og nettverk mangler ikke den karen. Han kjenner de fleste og hvis han ikke kjenner dem, så snakker han med dem allikevel. Har Kai fått en ide og bestemt seg for noe kan man være rimelig sikker på at det blir gjennomført.

Trond Grønvold

Om månedens frivillig i mars heter det: Månedens frivillige er Trond Grønvold som har vært med i styret for Dal Vel i en årrekke, og leder av Dal Grendehus. Han har i tillegg vært med som leder i «Speider'n» i mange år. En ildsjel utenom det vanlige.

Ingrid Fjeldvang

Om månedens frivillig i april heter det: Månedens frivillig er Ingrid Fjeldvang. Hun er nominert for sitt store arbeid i Råholt Vel. Der har hun vært med i styret og vært kasserer i 50 år, før hun tidligere i år sa takk for seg. I disse 50 årene har hun vært svært delaktig for velets gode økonomi.

Steinar Hovland 

Om månedens frivillig i mai heter det: Steinar Hovland fra Eidsvoll har vært en av Vilberg skolekorps beste venner i en årrekke. Det startet i 1992 da eldste sønn begynte i skolekorpset. Etter det har det gått slag i slag. Han ble valgt inn i økonomikomiteen i 1993 og kasserer i 1994. Innsatsen ble satt stor pris på og i 2006 ble han æresmedlem. Gjennom disse årene har det blitt arrangert flere musikkturer og Steinar har vært med korpset til Geretsried 5 ganger.

Hvert år fra 1994 har Steinar vært en aktiv deltager på17.mai arrangement, det ble et lite avbrekk da sønn Jørgen var i garden, men han kom raskt tilbake året etter. I 2013 var alle tre sønnene blitt voksne, de har til sammen 30 år som aktive korps medlemmer i Vilberg skolekorps. Det ble 18 år sammenhengende som kasserer , når den tiden var forbi var ikke engasjementet over. Sammen med Inger Guldbrandsen startet de to venneforeningen og Wergelandstevnet og har i de siste årene hatt hovedansvar for dette.

At barna har blitt voksne betyr ikke at man ikke kan engasjere seg, Steinar er fortsatt med i ulike aktiviteter og første helga i juni hadde Vilberg skolekorps ansvaret for sangen og musikkens dag i Eidsvoll sentrum, hvem var det som hadde organiseringsansvar, jo Steinar og Inger.

Arne Hagen

Om månedens frivillig i mai heter det: Arne Hagen har gjennom egen erfaring blitt en ressursperson for mennesker som opplever å få slag. Han har vært og er en viktig støtte for de slagrammede i bygda og også nasjonalt og internasjonalt. Han leder kurs, reiser land og strand rundt og hjelper dem som har fått slag. På spørsmål om hvordan han får tid til alt, svarer han: - Jeg bruker all tida jeg har på slag, døgnet rundt.

Engasjementet begynte etter at han selv opplevde å få slag da han jobbet i England i 1997. Da han kom hjem igjen til Eidsvoll, startet han opp små samtalegrupper på Vilberg helsetun en gang i måneden. I 2009 ble det dannet en lokal forening, og Arne var en viktig ressursperson også i dette arbeidet. Foreningen har nå møtene på Gladbakk Aktivitetssenter.

I 2007 var Arne Hagen med på å danne NSF – Norsk forening for slagrammede, som han fortsatt er leder for. I 2003 starta han opp og var den første presidenten i den europeiske slagforeningen SAFE – Stroke Association For Europe.

Som en del av det internasjonale engasjementet har han også vært styremedlem i EFNA – European Federation for Neurological Associations.

Gunvor Garum

Om månedens frivillig i juli heter det: Vi bryr oss om Eidsvoll har denne gangen valgt å se litt utover kommunegrensen. Gunvor Garum er fra Hurdal men deler av hennes frivillige engasjement utføres i Eidsvoll kommune. Gunvor har vært besøksvenn gjennom Eidsvoll og Hurdal Røde Kors besøkstjeneste en årrekke.

Hun er en aktiv frivillig som går på faste hjemmebesøk. Gunvor er således ett hyggelig punkt i hverdagen for de hun besøker. Den faste kaffekoppen med en besøksvenn er en verdi som vanskelig lar seg måle. For som Røde Kors besøkstjenestes grunnlegger Jens Meinich uttrykte det «Den beste medisin for ett menneske er ett annet menneske» Gunvor er en god representant for nettopp dette.
Hun har også de siste 6 årene vært aktiv i Eidsvoll demensforening og foreningens representant i Akershus fylkesstyre, nasjonalforeningen for folkehelsen.

Helt siden Eidsvoll frivilligsentral startet Flerkulturelt aktivitet tilbake i 2009 har Gunvor vist stort engasjement. Hun har vært nabokjerringa som bryr seg og på eget initiativ kontaktet flyktningfamilier som har kommet til asylmottaket I Hurdal for å gi de som bor der en enklere hverdag.

Ragnvald Holst-Larsen

Om månedens frivillig i august heter det: Ragnvald er en unik person som alltid setter andre foran seg selv. Det virker som han ikke har begrensninger for hvor langt han kan strekke seg for ungdom i Eidsvoll. Han har gjennom flere tiår vært til stor inspirasjon og støtte for ungdom som har det litt vanskelig. Han er lærer på Eidsvoll videregående og det er ikke få morgener han har kjørt rundt og hentet elever som synes det er litt vanskelig å komme i gang om morgenen. Han arrangerer turer for ungdom og da skaffer han alltid sponsorer, så det skal bli så rimelig for ungdommen at alle har mulighet til å delta.

Ragnvald ER Vivace, et ungt Gospel kor (13-23 years old) fra Eidsvoll, som synger gospel. Han har vært med som medlem siden starten i 1990, er dirigent, og nå til slutt voksenleder og den som holder det i live. De årlige sommerturene ut i Europa er også utvidet til å ta med ungdommer fra en av hans andre babies: Ungdommens nettavis. (sjekk nettavis.net). I tillegg har han i noen år arrangert høsttur til Kvitfjell for de samme ungdommene.

Det aller nyeste tilbudet som Ragnvald har startet er ei gruppe som heter Mercy & faith. Her er det Cornerstone som er møteplassen og ungdom tilbys et måltid. Etterpå er det rom for litt sang og den gode samtalen.

De siste par årene har Ragnvald stått i spissen for en innsamlingsaksjon med formål å skaffe rent vann. Utgangspunktet er å samle inn tomflasker og det er utallige pante lapper som nå har gitt resultater i form av rennende vann i en landsby i Kenya, Afrika. Ragnvald har masse energi og er en evig optimist, tror at alt er mulig og mener at alle fortjener en ny sjanse. Han har høyt tempo og til tider kan det gå fort i svingene, men han kommer som regel i mål og har mange fornøyde ungdommer rundt seg.

Marit Brodshaug Sveen

Om månedens frivillig i september heter det: Marit har vokst opp i Feiring og trådd sine barnesko i Feiring jernverk. Og var primus motor for etableringen av Venneforeningen. Feiring jernverks venner, eller «Venneforeningen», ble etablert i 2003. Foreningen bidrar med istandsetting og ettersyn av Feiring jernverk, og jobber også med å spre kunnskap om Feiring jernverk og øke interessen for verksområdet. Venneforeningen har satt i stand St.Pauls gruve og vært drivkraften i gjenreisningen av Carsten Ankers representasjonsbolig på Kristenkollen, det såkalte Lysthuset.

Feiring Jernverks Venner har som mål å bidra til å skape et åpent og levende jernverksmuseum.
Marit er en svært aktiv leder (leder fra 2003) som tenker på jernverket hele tiden. Hun bidrar med tid, kompetanse og arbeidskraft. Deler av sin kunnskap og oppdaterer seg hele tiden.

Hun er opptatt av formidling og stadig utvikling av stedet. Hun er inkluderende og drifter stedet på en utmerket måte. Som frivillig har hun vært med på å gi bygda et levende museum og kommunen og fylket frivillig hjelp og støtte slik at museet blir et levende museum.

Hun gjør alt hun kan for å være tilgjengelig for alle som ønsker å se stedet.

Thomas Pettersen

Om månedens frivillig i oktober heter det: Thomas har vært tilknyttet Eidsvoll Frivilligsentral siden oktober 2012. Han startet opp gjennom ulike arbeidspraksis plasser, men har hele tiden gjort mye ekstra frivillig aktivitet. De to siste årene har Thomas vært tilknyttet sentralen kun som frivillig.

Han har gjennom sitt engasjement vært med fire dager i uken, skapt nye aktiviteter og vært en stor støttespiller for sentralen.
Han har vært med å skape møteplassen «dataklubb» et sted hvor folk kan komme og få opplæring og hjelp med data utfordringer. Dette er en møteplass som har eksistert på Gladbakk aktivitetssenter hver mandag i ca. fire år.
Han har også i helt fra starten av hvert med på å bygge opp en aktivitet/møteplass på Vilberg Bosenter. Hver torsdag er det bingo eller musikk aktivitet. Thomas har blitt hele Bosenterets maskot, dukker gjerne opp en tur også når han har fri fra sin vanlige aktivitet. Gjennom en lang periode var han fast sjakk partner for en beboer på senteret. På Bosenteret har Thomas også vært med som veileder og støttespiller for Livsglede for eldre sine elever fra Eidsvoll videregående. Han er også en viktig medspiller i foreningen Livsglede for eldre Eidsvoll.

Han fungerer som besøksvenn for en beboer på Vilberg helsetun. Her er det kafe stund i Eidsvoll sentrum, kino og mange hyggestunder med den gode praten som står på agendaen.

Thomas tar gjerne med seg en kamerat eller to, det medfører at det blir ennå flere som får tilbud og sommeren 2016 var det stor aktivitet på Bosenteret og Helsetunet. Her var det tur ut i frisk luft som sto på programmet.

På tross av sine helsemessige utfordringer som ung ufør har Thomas gjort frivilligheten til sin arbeidsplass, han har vært med å skape mye innhold for andre og ikke minst også for seg selv. Det står stor respekt av den innsatsen Thomas har gjort og gjør. Vi vet også at Thomas fungerer som frivillig mesteparten av sin tid, han er et ja menneske som alltid setter andre foran seg selv.

Geir Gustavsen

Om månedens frivillig i november heter det: Geir er nominert for sin frivillige innsats i barnekoret Propell. Han er bosatt på Råholt, er gift og har tre barn. Jobber som sykepleier i Frelsesarmeen i Oslo.

Geir har gjennom snart ti år hatt et brennende engasjement for barna i barnekoret Propell, som øver på Råholt menighetshus. I barnekoret Propell deltar barn fra helt ulike kulturer og bakgrunn. Geirs evne til å se hvert enkelt barn kombinert med hans smittende musikkglede, gjør han til en stor inspirasjonskilde! Han spiller selv trommer, noe barna ofte har fått gleden av å høre! Barnekoret Propell opptrer ulike steder i løpet av året: På Valstad sykehjem, i Råholt kirke og på Amfi Eidsvoll, under ledelse av den engasjerte dirigenten.

I tillegg er Geir engasjert i andre aktiviteter for barn og unge. Han bryr seg om Eidsvoll og gjør en flott innsats.

Åse Karin Paulsen

Om månedens frivillig i desember heter det: Vi bryr oss om Eidsvoll har utnevnt Åse Karin Paulsen til Månedens frivillig. Hun er en ressurs som på en stillferdig måte involverer seg og gjør en stor innsats.

I mange år var det håndballen som stod hennes hjerte nær med flere verv inntil barna flyttet hjemmefra. For å orientere seg om andre måter å bidra på, kontaktet hun Røde Kors. Da det kom flere flyktninger til Eidsvoll, ble det klart for Åse Karin hva hun skulle gjøre. – Hvis de som kommer til Norge skal bli integrert, så må vi som bor her, integrere dem, sier hun. I februar 2016 begynte hun som flyktningguide, et tilbud som organiseres av Eidsvoll og Hurdal Røde Kors, og Åse Karin forteller selv:

"Jeg møtte ei ung jente, Kaafia Farah, fra Somalia. Hun har både pågangsmot og humor. Hun er veldig lærevillig, vil forstå samfunnet rundt seg, er opptatt av menneskerettigheter, kvinners og barns rettigheter og muligheter. Å møte henne har vært berikende for meg også. Det å kunne bidra til at hun forstår og mestrer det norske samfunnet bedre. Som flyktningguide er språket noe av det viktigste. Samtalene foregår alltid på norsk, og vi lærer om hverandres kultur. 
Vi pleier å møtes en gang i uka. Som flyktningguide kan en bidra slik at mennesker som har måttet reise fra landet sitt kan finne sin plass i vårt fellesskap. Et par timer i uka har mange trolig tid til, og det betyr så mye."

Å se Karin forklarer Kaafia hvordan ting i samfunnet fungerer, f.eks. bank og nettbank, tannlege og fastlege, trafikalt grunnkurs osv. Kaafia har på egenhånd lest seg opp og bestått teoriprøven til bil – på norsk uten hjelp. Åse Karin har hjulpet til en del med lekser, for Kaafia ønsker å ta grunnskolen over to år, og lærer henne skriving av CV og jobbsøknad, for Kaafia vil tjene egne penger. De gjør også praktiske ting sammen, som å gå på kafé og på restaurant, feire 17.mai, gå turer og hilser på naboer og andre de møter. – I år har vi bakt småkaker til jul og fylt opp kakebokser både til henne og til oss, forteller Åse Karin. Hun og mannen Vidar har blitt invitert på somalisk mat, som smakte fantastisk godt, og de har blitt lovet at de skal få lære det.

I tillegg til å være flyktningguide har Åse Karin Paulsen også bidratt som frivillig på andre måter. Skoleåret 15/16 kjørte hun fire unge jenter én gang i uka fra Sundet til og fra aktiviteter på Råholt i regi av kulturskolen. Hun hjalp som oftest også med på formingsaktivitetene, til stor glede og nytte for både elevene og læreren. Da det i fjor ble arrangert pepperkakehusbaking for barn og voksne – norske og nye i bygda – var Åse Karin en av drivkreftene. Hun er med når Røde Kors hvert år arrangerer juleverksted for den samme målgruppa.

Det å være flyktningguide er veldig interessant og givende, sier Åse Karin Paulsen.

Årsmeldinger

Årsmelding 2017

Årsmelding 2017

Årsmelding 2016 

Årsmelding 2016