Naturforvaltning
Allemannsretten
Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka uavhengig av hvem som er grunneier. Utmark er, ifølge friluftsloven § 1 a, udyrket mark som etter loven ikke regnes for innmark. Eksempler på utmark er skog, fjell og kystområder. Eksempler på innmark er dyrket mark, engslått, kulturbeite, gårdsplass, hustomt/hyttetomt.
Du gjør bruk av allemannsretten når du går tur til fots, eller på ski, når du sykler, eller rir på privat vei og sti, når du telter og bader i utmark og kjører båt på sjøen, eller ror og padler på vann og elv. Det er også en del av allmannsretten når du plukker bær, sopp og blomster.
Nyttige nettsteder
Bruk av friluftsområder
Eidsvoll kommune sine friluftsområder er til fri benyttelse for allmenheten. Ved arrangementer i friluftsområder må du søke Eidsvoll kommune om tillatelse.
Friluftsloven
Båtplass
Eidsvoll kommune har gjesteplasser med strøm og mulighet for vann på bryggene v/Tømmerfløteren, Bankplassen og Olsrud brygga.
HC-vennlig brygge
- Olsrud, Bankplassen, Tømmerfløteren og Skibladner i Sundet har universell utforming.
- Prestsand (på folkemunne Pressan) badeplass Hurdalsjøen har brygge med universell utforming.
- Mjøsstranda vil få rampe for rullestol (Mjøsa).
- Årneslandet har brygge med HC tilgang (Mjøsa/Feiring).
Motorferdsel i utmark
Motorferdsel i utmark og vassdrag
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Etter søknad kan kommunen gi tillatelser til motorferdsel for bestemte formål. Politiet skal kontaktes i tilfelle lovovertredelser.
Snøscootere
Preparering av skiløyper for allmennheten og konkurranser – når det foretas av kommuner,
hjelpekorps eller idrettslag – er tillatt.
Barmarkskjøring
Transport av jaktutbytte fra storvilt er tillatt, det er også all nyttekjøring knyttet til skogsdrift.
Vann og vassdrag
Ferdsel med motorbåter er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag.
Kommunene kan ha egne lokale forskrifter for motorferdsel på vassdrag.
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til ferdsel med motorkjøretøyer. Dette kan også gjelde fly, båt og helikopter.
Les hele lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
Lov om hundehold
Hundeloven, båndtvang og lokal forskrift
Generell båndtvang er fra og med 1. april til og med 20. august.
Om båndtvang, hundelovens kapittel 2, § 6:
”I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.”
I tillegg har den enkelte kommune lokal forskrift for hundehold som blant annet kan innebære utvidet båndtvangstid. Der gis det også bestemmelser for hund på offentlige områder i kommunen.
Eidsvoll
I Eidsvoll er det båndtvang i perioden fra og med 1. april til og med 1. oktober, med unntak av Bergermoen hvor båndtvangstiden er 1. april til 20. august. Unntak fra dette framgår av den kommunale forskriften. Forøvrig gjelder Hundelovens retningslinjer for alminnelig sikring av hund.
Viltnemnda kan innføre ekstraordinær båndtvang dersom det er forhold som tilsier dette (for eksempel under ekstraordinært snørike vintre der viltet trekker nærmere bebyggelse, eller andre forhold som gjør båndtvang nødvendig av hensyn til viltet). Hvis ekstraordinær båndtvang blir innført kunngjøres dette i lokalaviser og på kommunens hjemmeside.
Camping
Du har anledning til å telte i utmark. Dette kan du gjøre uten grunneiers samtykke. Teltet kan stå i maksimalt to døgn, men dersom du har grunneiers tillatelse, kan du bli lenger. Tidsbegrensningen på to døgn gjelder ikke i områder fjernt fra bebyggelse, forutsatt at oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe.
Søppel og engangsgriller skal alltid tas med hjem eller legges i nærmeste søppelcontainer. Sett ikke engangsgrill direkte på bart fjell eller gress, vær varsom med grilling i tørre perioder.
Bålbrenning
Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark.
Hvis forholdene tillater det kan du imidlertid søke om tillatelse til å brenne bål. Det er også mulig å få tillatelse til permanent bålplass i forbindelse med turstier etc. Disse plassene er godkjent av brannsjefen for bruk hele året hvis det ikke er stor skogbrannfare. Da må den som er ansvarlig for plassen henge opp plakat som forbyr bålbrenning.
I Eidsvoll er det innført en lokal forskrift som forbyr åpen brenning for å forhindre forurensning og helseproblemer. Det er gjort følgende unntak:
|
a. |
Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende. |
|
b. |
Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. Berørte naboer skal varsles. Innenfor tettbygd strøk kan rådmannen etter søknad gi tillatelse til slik brenning. |
|
c. |
St. Hansbål, kaffebål og lignende (det generelle forbudet mot brenning i og nær skogsmark i perioden 15. april – 15. september gjelder uansett). |
|
d. |
Rådmannen kan etter søknad gi tillatelse til halmbrenning i landbruket i tråd med SFTs regelverk. Dersom tillatelse blir gitt skal de berørte naboer og brannvesenet varsles. |
|
e. |
Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. |
|
f. |
Brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta. |
Bompenger
Nøkkel til bom
Viltpåkjørsel
Ved viltulykker og i hastesaker er det politiet som først skal varsles, og som deretter vil videreformidle oppdraget til rett person. Telefon til politiet er 02800. Du skal også varsle kommunen eller politiet hvis du kommer over hjortevilt som på annen måte er alvorlig sykt eller skadet.
Alle har i følge dyrevelferdslovens § 4 plikt til å hjelpe dyr:
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Viltnemnd - vakttelefon
Viltnemnda: 915 99 450
Valdgodkjenning
Rett til å felle elg, hjort eller rådyr
For å få tillatelse til å felle elg, hjort eller rådyr må området jakten skal utføres i godkjennes av kommunen.
Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneier.
Valdet må oppfylle minimumsgrense for minsteareal og kravet til sammenhengende areal.
Hjorteviltforskriften og Veileder til hjorteviltforskriften
Søknadsfrist er 1. mai.
Søknadsskjema
Jakt
Eidsvoll har vidstrakte frilufts- og utmarksområder som er rike på vilt og fisk. I tillegg til sentrale bestemmelser for jakt og fiske, skal fylkeskommunale/kommunale bestemmelser for ferdsel i og bruk av områdene følges.
NB! Det kreves tillatelse fra grunneier ved jakt på innmark.
Jakttider for hele landet
Nyttige nettsider:
Eidsvoll skog jeger og fiskeforening
Feiring jeger og fiskeforening
Eidsvoll grunneierlag
Jegerprøven
Fiske
I Eidsvoll er mulighetene for fritidsfiske mange. Det finnes en rekke vann, elver og sjøer, hvor det kan fiskes både ørret, harr, gjedde, abbor, mort og andre fiskearter.
Fiskekort selges av Eidsvoll fiskesamvirke gjennom flere butikker, bensinstasjoner og gjennom fiskeoppsyn. Dessuten selges det fiskekort via SMS. Prisen er 150 kr pr sesong. Døgnkort selges kun via sms. (kr. 50) Det er ikke krav om fiskekort for fiske i Mjøsa, men i Vorma skal det løses fiskekort. Det samme gjelder Hurdalssjøen. Personer under 16 år, trenger ikke løse fiskekort.
Fiskekort - Eidsvoll fiskesamvirke
De som kjøper fiskekort, har rett til å drive stangfiske fra land og fiske på isen i Eidsvoll Fiskesamvirkes vann og elver innen Eidsvoll kommune, samt Krafttjern, Byfella, Djuptjern, Kinna, Lomtjern og Rakketjern i Hurdal kommune og Stor-Otten i Stange og Nord-Odal kommune. Kortet gjelder også for Risa og Stor-Byua.
Eidsvoll fiskesamvirke forvalter fisket i store deler av Eidsvoll og omegn. Fiskesamvirket driver aktiv kultivering i flere vann og vassdrag, og fiskekortet gir adgang til å fiske i store områder.
Utsalgssteder for fiskekort
- Bestill fiskekort via sms
- Sporten i Sundet (Eidsvoll sentrum)
- Shellstasjonen på Vilberg (Eidsvoll sentrum)
- Eidsvoll Almenning
- Kiwi Minnesund
- G-sport- Amfi Eidsvoll (Råholt)
- Dal elektriske (ved Furusetsenteret på Dal
Nyttige nettsider
Norges Jeger og fiskerforening
Feiring jeger og fiskeforening
Fremmede arter
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt tidligere eller nåværende naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial
Med spredningspotensial menes i denne sammenheng området som arten aktivt eller passivt kan spres til uten hjelp av mennesker. Definisjonen er en modifisert versjon av IUCN (2000) definisjon. Populært kalles uønskede planter i naturen for "hagerømlinger".
Definisjonen omfatter bl.a. arter som ble bevisst satt ut; som er rømt eller forvilla fra oppdrett, landbruk, hagebruk m.m.; som er kommet som «blindpassasjer» med transport av mennesker, dyr, planter eller varer; eller som har spredt seg til Norge fra naboland der de i sin tur er fremmede. Definisjonen omfatter ikke arter som har kommet til Norge fordi deres utbredelsesområde holder på å utvide seg (f.eks. pga. global oppvarming). Arter som er stedegne i noen deler av landet og har blitt forflytta av mennesker til andre deler av landet, regnes ifølge denne definisjonen heller ikke som fremmede.
Merk deg spesielt disse artene av planter
- Kjempespringfrø - spres lett langs vassdrag, fortrenger andre planter og bidrar til erosjon. denne bør fjernes helt fra alle hager. Lukes når de er unge eller kuttes før frøsetting.
- Parkslirekne/Kjempslirekne - Formerer seg ved rotskudd og stengelbiter og fortrenger andre planter. Røttene kan vokse 3 meter nedover og 10 meter bortover ! Denne bør fjernes helt fra hager. Bekjempes med sprøyting (men ikke enkel å bekjempe !)
- Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme- fortrenger andre planter og har giftig plantesaft. Hver plante kan produsere 50. 000 frø !
- Hagelupin - fortrenger andre planter og forbedrer jordsmonnet. Frøene kan overleve 50 år i jorden !
Vær også obs på disse
- Kanadagullris, russekål, gravmyrt, fagerfredløs, russesvalerot.
For å hindre hageplanter i å spre seg i naturen er det viktig å levere hageavfallet til hageavfallsmottak i kommunen, som er ØRAS IKS.
Husk: Det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen!
I Norge blir fremmede arter fra 2012 risikovurdert i forhold til sin påvirkning av norsk natur. Basert på artenes invasjonspotensial og økologiske effekt blir de klassifisert i de fem kategoriene «svært høy risiko» (106), «høy risiko» (110), «potensielt høy risiko» (198), «lav risiko» (393) eller «ingen kjent risiko» (363). Tall i parentes angir antall arter i den respektive risikokategorien ifølge Fremmede arter i Norge (Gederaas mfl. 2012). Arter med svært høy eller høy risiko utgjør norsk svarteliste.