Konsesjon og landbrukseiendom
Gårdskart
Gårdskart er et kart som viser arealressurser og arealtall for en enkelt landbrukseiendom.
Kartgrunnlaget oppdateres kontinuerlig. Tjenesten er åpen for alle.
Tjenesten henter informasjon om hvilke gårds- og bruksnr som inngår i en landbrukseiendom direkte fra Landbruksregisteret (landbruksdirektoratet) og eiendomsgrenser direkte fra Matrikkelen (kommunene og Statens kartverk). Markslagskart (AR5) hentes fra Skog og landskaps base.
Det er arealtallene i gårdskart som skal danne grunnlag for utmåling av produksjonstilskudd. Oppdatering av kartgrunnlaget pågår kontinuerlig, dersom du oppdager feil i markslagskartet ta kontakt med landbrukskontoret.
Mer om gårdskart på NIBIO sine nettsider
Konsesjon og boplikt
Hvis du skal overta en landbrukseiendom må du i utgangspunktet ha konsesjon (tillatelse) fra kommunen. Ved erverv som er konsesjonsfrie, må du vanligvis sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Søknadsskjema og mer informasjon finnes hos Landbruksdirektoratet.
Skjema
Søknadsskjema som gjelder konsesjon ved erverv av fast eiendom
Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv.
Reglene for konsesjon
Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven og tilhørende forskrifter. Kommunen behandler søknader om konsesjon ved erverv av fast eiendom og egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Boplikt
Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Ved konsesjonsfrie erverv av landbrukseiendommer (f.eks. odel eller slektskap)er det boplikt på bebygd eiendom som er mer enn 35 dekar dyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Konsesjonsfriheten er i slike tilfeller betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der selv i minst 5 år. For slike eiendommer er boplikten personlig.
Om du erverver en eiendom med odel og ikke vil bosette deg der, må du søke om konsesjon.
Omdisponering og deling
Jordloven har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom.
Du må sende søknad om omdisponering eller deling til kommunen.
Mer informasjon om omdisponering og deling finnes hos Landbruksdirektoratet.
I enkelte delingssaker må det også søkes om deling etter plan- og bygningsloven
Ved behandling av saker etter både Jordloven og Plan- og bygningsloven foregår saksbehandlingen som oftest parallelt.
Vær oppmerksom på at i slike saker kan avgjørelsen etter Jordloven og avgjørelsen etter Plan – og bygningsloven være ulike (kan gis tillatelse etter den ene loven, men ikke den andre), ettersom det er to ulike lovverk som brukes.
Skjema
Søknadskjema for omdisponering og/eller fradeling etter Jordloven § 9 og § 12
Søknadsskjema for deling etter plan og bygningsloven
Jordleie og driveplikt
Om du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordlovens § 8. Det betyr at arealet skal holdes i hevd og dyrkes eller beites årlig. Driveplikten gjelder for hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver jordbruksarealene selv, eller leier bort jordbruksarealene på de vilkår jordloven setter.
Jordloven § 8 annet ledd setter opp følgende krav til en jordleieavtale:
- avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen (uten mulighet for eieren til å si den opp)
- avtalen må være skriftlig
- avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger
Eieren plikter å sende kopi av jordleieavtalen til kommunen, som dermed får mulighet til å ta stilling til om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt. Du finner mal for jordleieavtale lenger ned.
Det er adgang til å søke fritak fra selve plikten til å drive eller å lempe på vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie. Søknaden sendes til kommunen.
Mer informasjon om driveplikt finnes hos Landbruksdirektoratet.
Skjema
Forpaktning
Har du inngått en forpaktingsavtale skal avtalen sendes kommunen innen en måned etter at forpaktinga er tiltrådt. Det er jordeieren som er ansvarlig for at avtalens sendes til kommunen.
En forpaktingsavtale behandles etter lov om forpakting og gjelder forpakting av eiendom som brukes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. Unntatt er leie av jordbruksarealer uten hus (ren jordleie).
En forpaktingsavtale er mellom eier og bruker av et gårdsbruk, og omfatter ofte både jordbruksarealer, driftsbygning, bolig og redskap. Husdyr kan også inngå i en forpaktingsavtale. En slik avtale skal være skriftlig og ha en varighet på minst 5 år. Kommunen kan gi samtykke til kortere forpaktningstid i spesielle tilfeller.
For utleie av kun jord, se «jordleie og driveplikt» i menyen til venstre.
Skjema
Massedeponi
For å opprette et massedeponi i LNF-område (Landbruksområde, uregulert) trengs det tillatelse fra kommunen.
Opprettelse av massedeponi i landbruksområder reguleres av flere ulike lover; Plan og bygningsloven, Forurensingsloven og Jordloven
Lover og regler som gjelder ved etablering av massedeponi:
Plan og bygningsloven § 20-1, (tiltak som trenger søknad, pkt k)
Plan og bygningsloven § 20- 3 (tiltak som ikke trenger søknad)
Plan og bygningsloven § 12-1 (reguleringsplan)
Forurensingsloven § 7 (forbud mot forurensing)
Forurensingsloven § 11 (krav om søknad om tillatelse ved forurensing)
Forurensingsloven § 32 (håndtering av næringsavfall)
Forurensingsforskriften kap 4 (bakkeplanering)
Forurensingsforskriften kap 2 (opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider)
Publisert: 14.11.2016 09:16:15
Sist endret: 09.04.2024 15:38