Seksjonering av eiendom
Hva er seksjonering?
Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk er leilighetsbygg i flere etasjer, forretningsgårder eller en blanding av forretning og leiligheter. En seksjonering kan bestå av 2 typer seksjoner; boligseksjoner og næringsseksjoner.
Ved en seksjonering vil det alltid være et fellesareal som alle seksjonseierne har en andel i. Alle seksjonseierne er samtidig en del av et sameie.
For seksjonert uteareal er det krav om oppmåling for at seksjonsbegjæringen skal kunne godkjennes. Gebyr for oppmålingsforretningen vil komme i tillegg til seksjoneringsgebyret.
Dele opp hus eller større bygning i flere enheter
Eier du et hus eller en større bygning og ønsker å dele opp denne i flere enheter må du sende en begjæring om seksjonering til kommunen.
Eierseksjonering egner seg blant annet for oppdeling av boligblokker og to- og firemannsboliger. Hver seksjon blir en selvstendig juridisk enhet som kan selges, kjøpes og belånes uavhengig av resten av eiendommen og de andre seksjonene. Seksjonene kan brukes både til bolig- og næringsformål, men må være i samsvar med kommunens regler for hvordan arealene i området kan brukes (arealplan). Ved nytt bygg må igangsettingstillatelse (IG) være gitt før seksjonering kan begjæres. Seksjonering av grunn kreves det oppmålingsforretning for.
Hvem kan søke om seksjonering?
Hus- og bygningseiere kan sende begjæring til kommunen om seksjonering.
Seksjonene du planlegger må være i samsvar med kommunens arealplan for området. Krever seksjoneringen bygningsmessige endringer, må disse være godkjent etter plan- og bygningslovens regler for sitt formål (bolig eller næring).
For eksisterende bygninger må pålagte bygningsmessige tiltak være gjennomført før seksjonering kan skje. Hver enkelt seksjon må være en del av bygningen, men ha sin egen inngang og være avgrenset fra de øvrige seksjonene på en fornuftig måte.
Hva er reseksjonering?
Det å endre en allerede seksjonert eiendom kalles å reseksjonere. Eksempler på tilfeller hvor du må søke om reseksjonering er ved endring av seksjonens areal eller formål, sammenslåing av seksjoner, deling av seksjoner eller endring av seksjonens tilleggsareal i bygg.
En reseksjonering kan innebære flere ulike endringer og det kan også være ulike krav til hva som skal legges ved søknaden, hvem som skal signere og hvem som må samtykke.
På tinglysingens hjemmesider finner du en veiledende opplisting over de vanligste tilfellene for reseksjonering, hvem som kan søke og hvilke krav som stilles. Les mer om reseksjonering i Rundskriv for tinglysingen kapittel 12.2 problemstilling 2.
Hvordan søke?
Kommunen kan hjelpe deg med å begjære eierseksjonering, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen sender begjæring på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.
Søknaden skal inneholde
- Eiendommens betegnelse (gårds- og bruksnummer).
- De planlagte seksjonenes formål (bolig eller næring).
- Sameiebrøk for hver seksjon (seksjonenes andel av det totale arealet).
- Vedtekter for sameietegenerklæring om at lovens vilkår for seksjonering er oppfylt.
- Situasjonsplan over eiendommen som viser bygninger og fellesareal.
- Plantegninger over bygningens etasjer (også ev. kjeller og loft), med tydelig avmerking av grensene for seksjonene, formålet for de enkelte rom og forslag til seksjonsnummer.
- Dersom det er tinglyst urådighetserklæring på eiendommen, må du legge ved et samtykke fra rettighetshaver med original signatur.
- Dersom dere ønsker en permanent oppdeling av utearealet i sameiet (også kalt eksklusivt uteareal), må dere angi dette med bokstaven "G" i søknadsskjemaet punkt 4 (kolonnen "Tilleggsareal") og rekvirere oppmålingsforretning i eget skjema.
- Seksjonene du planlegger må være i samsvar med kommunens arealplan for området. Krever seksjoneringen bygningsmessige endringer, må disse være godkjent etter plan- og bygningslovens regler for sitt formål (bolig eller næring).
- For eksisterende bygninger må pålagte bygningsmessige tiltak være gjennomført før seksjonering kan skje. Hver enkelt seksjon må være en del av bygningen, men ha sin egen inngang og være avgrenset fra de øvrige seksjonene på en fornuftig måte.
Søknadsskjema for seksjonering finner du her, veiledning til utfylling av skjema ligger på nettsiden til regjeringen
Søknadsskjema for reseksjonering finner du her, veiledning til utfylling av skjema ligger på nettsiden til regjeringen.
Gebyr
Behandling av seksjonering er gebyrbelagt, se kommunens gebyrregulativ.
I tillegg kan kommunen kreve gebyr for:
- Oppmålingsforretning
- Utarbeiding av matrikkelbrev
- Tinglysing
Klage
Dersom kommunen nekter seksjonering, har du anledning til å klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgjørelse. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
Send klagen til den avdelingen som sendte avgjørelsen. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom avgjørelsen ikke blir endret, sender kommunen klagen din videre til Statsforvalteren i Oslo og Akershus
Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet