Oppvekstplan for Eidsvoll kommune

Oppvekstplan for Eidsvoll kommune

Barn er ikke bare fremtiden – de er nåtiden

Det er med stolthet jeg på vegne av Hovedutvalg for oppvekst, kultur- og frivillighet kan presentere Eidsvoll kommunes første oppvekstplan. Planen er utarbeidet i samspill mellom politikere, administrasjon, frivilligheten og andre aktører. Stor takk til alle bidragsytere.

En god oppvekst forutsetter gode barnehager og skoler, begge viktige innsatsområder for kommunen. Viktig både for den enkelte og for fellesskapet. Vi skal legge til rette for lek og læring, for fritidstilbud og gode nærmiljøer i alle deler av bygda. Barndommens opplevelser, relasjoner og erfaringer er byggesteiner som til sammen former resten av livet. Barns oppvekst påvirker innbyggernes muligheter, deres livskvalitet og senere deltakelse i samfunnet.

Oppvekstplanen skal vise hva vi i Eidsvoll kommune skal gjøre for å tilrettelegge for gode vilkår for barn og unge. Planen er et overordnet dokument som skal sikre forutsigbarhet i oppfølgingen av oppvekstrelaterte mål og strategier. Føringene fra planen skal brukes videre av alle virksomhetene i kommunen. Det er i virksomhetenes kommende handlingsplaner at det blir utarbeidet konkrete forslag til tiltak. For å sikre at dette skal være en levende plan, har kommunen fattet vedtak om en årlig oppvekstkonferanse der status for arbeidet drøftesog eventuelle justeringer blir gjort.

Alle barn og unge i Eidsvoll skal, uansett bakgrunn, føle seg sett og anerkjent for den de er og oppleve at de har sin plass og sin egenverdi i fellesskapet. Diskriminering og utenforskap skal motvirkes, likeverd og likestilling skal fremmes. Sammen med familien skal kommunens barn og unge oppleve at barnehager og skoler, frivilligheten og andre aktører og institusjoner bidrar til at barn og unge trives og vokser i Eidsvoll. 

På vegne av Hovedutvalg for oppvekst, kultur og frivillighet
Tove Heranger, leder                                      

Innhold på denne siden

På denne nettsiden blir planens innhold presentert. Du vil også få et lite innblikk i hvordan prosessen fra forslag til vedtatt plan har vært, noe du også kan få dypere innsikt i ved å lese saken i sin helhet slik den ble lagt frem for kommunestyret da planen ble vedtatt. 

Oppvekstplanen for Eidsvoll kommune ble vedtatt av kommunestyret den 31.1.2023.

Du kan også laste ned planen i sin helhet, slik den lå vedlagt saken som ble behandlet av kommunestyret.

Last ned planen som PDF-dokument.

"I forkant" er kommunens håndbok for tverrfaglig samarbeid rundt barn, unge og deres familier. Den gir mer informasjon om tjenestetilbud, samt prosedyrer og rutiner hos de ulike tilbudene.

Bakgrunn for planen og medvirkning

Hovedutvalg for oppvekst, kultur og frivillighet – HOKF – vedtok 17.11.20 at det skal utarbeides en oppvekstplan for Eidsvoll kommune, og at HOKF skal fungere som den styringsgruppen som utarbeider målsettingene. Kommunalt samhandlingsteam for barn og unge – KSTBU er arbeidsgruppen som utarbeider planen etter medvirkning fra ansatte, foresatte, tillitsvalgte og representanter fra ulike brukergrupper av kommunens tjenestetilbud for barn og unge, samt fra representanter fra frivilligheten.

Etter behandling i HOKF 08.06.21 etter første høringsrunde ble satsingsområdene i planen definert til følgende:

1. Forebyggende arbeid og tidlig innsats
2. Inkluderende fellesskap
3. Fysisk og psykisk helse
4. Tverrfaglig samarbeid
5. Kommunikasjon og informasjon 

KSTBU - arbeidsgruppe

KSTBU - kommunalt samhandlingsteam for barn og unge, består av:

• Rut Bergem, virksomhetsleder barnehage
• Rune Holm, virksomhetsleder skole
• Nina Elisabeth Nilssen Handegaard, virksomhetsleder familiens hus
• Janita Hofseth, virksomhetsleder helse og bistand
• Anita Borrmann Skoglund, virksomhetsleder kultur
• Berglind Olafsdottir, virksomhetsleder NAV

Medvirkning til planen

I sitt vedtak legger HOKF opp til bred medvirkning undervegs fra ansatte, foresatte, tillitsvalgte og representanter for ulike brukergrupper av kommunens tjenestetilbud for barn og unge og representanter for lag og foreninger.

I første høringsrunde ble aktuelle instanser/aktører bedt om å beskrive:

• Hva opplever dere fungerer godt for barn og unge i Eidsvoll kommune i dag?
• Hvilke særskilte utfordringer tenker dere at barn og unge i Eidsvoll har?
• Hva tenker dere vil være viktige satsingsområder for å møte disse utfordringene?

Se hvem som leverte svar i første høringsrunde

• Ankertunet barnehage
• Barnehageadministrasjonen
• Brensmork barnehage
• Bønsmoen barnehage
• Dal skole
• Eidsvoll Sykkelklubb
• Eidsvoll Turnforening Skøyter
• Eidsvoll Verk skole
• Ergo- og Fysioterapitjenesten
• Råholt Læringsverkstedet
• Råholt ungdomsskole
• Råholtbråtan barnehage
• Ung fritid
• Ungdomsrådet
• 3. Eidsvoll Speidergruppe
• Fagforbundet Eidsvoll
• Feiring skole
• Feiring skole - Utdanningsforbundet
• Læringsverkstedet Folkeparken Idrettsbarnehage
• NAV
• Politiet
• Utdanningsforbundet Eidsvoll
• Veslebrunen Steinerbarnehage
• Vilberg barnehage
• Vilberg skole
• Vilberg skole, elevrådet
• Ås skole
• Den Norske Kirke Eidsvoll og Hurdal
• Eidsvoll Turnforening Gymnastikk og Turn
• Familiens Hus, psykolog barn og unge
• Svangerskapsomsorg, helsestasjon og skolehelsetjenesten

Føringer og bakgrunnsdokumenter

Oppvekstplanen skal bidra til oppfyllelse av målene i kommuneplanen.

Eidsvoll kommune har ikke tidligere hatt egen kommunedelplan for oppvekst. I samfunnsdelen til kommuneplan for perioden 2019 – 2030 nevnes imidlertid barn og unge under flere kapitler. Foruten beskrivelse av fremtidig behov for skole- og barnehageplasser, gjelder det særlig i kapittel 3.1 Folkehelse og kapittel 4 Mål og utfordringer for virksomhetene.

I tillegg til målene i kommuneplanen, har den enkelte virksomhet egne mål som framkommer av måltavlene i kommunens handlingsplan for budsjettperioden.

Flere av områdene og temaene som Oppvekstplan behandler er regulert gjennom lovverk, sentrale rammeverk og veileder. Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid.

Målformuleringer fra samfunnsdelen til kommuneplanen for perioden 2019-2030

Kommuneplanen har følgende hovedmål for folkehelse:

Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter for utdanning og utvikling.

Delmål fra kapittel 3.1 angår barn og unge:

• Fremme god helse i befolkningen og redusere sosiale forskjeller.
• Boområder, møteplasser og uteområder skal være tilgjengelig for alle, og utformet med sikte på å fremme aktivitet og trivsel.
• Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i   lokalsamfunnet.
• Kommunen skal bidra til godt læringsmiljø for barn og unge
• Riktig omsorgs- og helsetilbud for befolkningen som har funksjonsnedsettelser,
  helseutfordringer og sykdomstilstander.
• Kommunens innbyggere er aktive og selvhjulpne så lenge som mulig, og har trygghet for riktig hjelp når de behøver det.
• Kultur er viktig for folkehelsa og lokalsamfunnet, og alle skal gis mulighet til å oppleve og utøve kultur.

Mål og utfordringer for virksomhetene i kommuneplanen:

• Barnehagene i Eidsvoll har god kvalitet på tilbudet. Kommunen har et mangfoldig barnehagetilbud som samlet sett har plass til alle barn med rett på plass i henhold til Lov om barnehager.
• Eidsvoll kommune har en fremtidsretta skole med fokus på den enkelte elevs mulighet til å utvikle sine ferdigheter for å mestre morgendagens samfunns- og arbeidsliv. Kommunen skal jobbe tverrfaglig for å sette elevene bedre i stand til å fullføre og bestå videregående skole.
• Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer, få rett helsehjelp og oppleve meningsfull opplæring og mestring i eget liv. Kommunen skal fremme kulturelt mangfold, personlig livskvalitet og god folkehelse gjennom å stimulere til nyskaping, sikre kulturarven og legge til rette for at alle gis mulighet til å oppleve og utøve kultur.

Ny lov om barneverntjenester - omtales som oppvekstreform

Ny Lov om barneverntjenester som er en barnevernsreform blir også betegnet som en oppvekstreform fordi den gir føringer for hvordan oppvekstsektoren og kommunene som helhet skal fornye og utvikle det forebyggende og tverrfaglige arbeidet. Betegnelsen «Oppvekstreform» understreker målene bak reformen. Forebygging av omsorgssvikt og atferdsproblemer involverer alle som arbeider med barn i kommunen. Ny barnevernlov som trådte i kraft fra 2022, tydeliggjør at kommunen som helhet, og ikke bare barnevernstjenesten, har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Ansvaret for barns oppvekstsvilkår ligger hos kommunestyret.

Kommunene skal i tråd med ny Lov om barneverntjenester ha en aktiv rolle i arbeidet ved å utarbeide en plan for kommunens arbeid med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Planen skal beskrive det overordnende målet og strategien for det helhetlige tjenestetilbudet. Videre skal planen beskrive hvordan ansvaret skal fordeles mellom de ulike tjenestene og etatene i kommunen, hvordan oppgaveløsningen skal organiseres og hvordan de ulike tjenestene og etatene skal samarbeide. Det er etter ny barnevernlov et krav om at kommunestyret selv skal vedta en slik plan.

Oppvekstplanen som nå er utarbeidet...

...vil sammen med Håndbok for tverrfaglig samarbeid «I forkant» og forebyggende plan for omsorgssvikt og adferdsvansker 2024-2029 imøtekomme dette lovkravet. Sistnevnte plan vedtas våren 2024.

Forebygging og samarbeid på tvers er sentralt i reformen. Det er samfunnsøkonomisk, og ikke minst bedre for barn, unge og deres familier at hjelp og bistand kommer tidlig og kan gis ut fra et helhetsperspektiv i kommunen. Det er «Laget rundt barnet» som skal være i fokus med hensyn til kommunes forebyggende arbeid. 

Planen bygger også på følgende lover, forskrifter, kartlegginger og nasjonale retningslinjer

• FN’s barnekonvensjonen
• Grunnlovens § 112
• Lov om barnehager
• Forvaltningsloven
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)                                            
• Lov om barneverntjenester
• Prop. 133 L (2020-2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
• Lov om vern mot smittsomme sykdommer
• Pasient og brukerrettighetsloven
• Folkehelseloven
• Folkehelseundersøkelsen
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 
• Veileder is-1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007) 
• Stortingsmelding 6 «Tett på -tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» (2019-2020)
• Stortingsmelding 47: Rett behandling, på rett sted, til rett tid (2008-2009) 
• Stortingsmelding 16: Framtidens helsetjeneste, trygghet for alle (2011-2015) 
• Stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg (2012-2013) 
• Stortingsmelding 26: Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (2014-2015) 
• Vi i Viken
• Veileder is-2587 Pårørende i helse- og omsorgstjenesten (2017)
• Veileder Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
• Ungdata
• Statistikk om grunnskolene (Utdanningsdirektoratet)

Status - nåsituasjon for barn og unge i Eidsvoll

Kunnskapsgrunnlaget for Eidsvolls kommuneplan og virksomhetenes egne planer er i hovedsak hentet fra befolkningsprognoser, statistikk fra virksomhetene, ungdataundersøkelser, brukerundersøkelser i barnehagene og resultater fra nasjonale prøver/elevundersøkelser i skolene. Det henvises også til ulike samlinger av data der kommunens tilstand sammenlignes med andre kommuner, eksempelvis Kommunebarometeret, Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer og Unicefs kommuneanalyse.

-- Trykk på en av de følgende overskriftene for å lese mer om hvert område --

Analyse av kunnskapsgrunnlaget

I UNICEF Norges Kommuneanalyse fra 2021 kommer det fram at det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. Eidsvoll kommune havner nesten helt nederst på lista som nr. 316 av 319 rangerte kommuner, hvor nr. 1 er kommunen som i størst grad prioriterer barn og unge. Analysen vurderte kommunene basert på både en budsjettanalyse og en sektoranalyse. I budsjettanalysen kartlegges hvor mye penger en kommune har i brutto driftsutgifter per barn i alderen 0-20 år, og hvor stor andel av en kommunes driftsutgifter som brukes på barn. I sektoranalysen undersøktes fem tjenestesektorer der kommunen møter barna direkte: barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud.

Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning har vist tydelige sammenhenger mellom inntektsnivå og helsetilstand. Det å vokse opp i familier som over tid har lav inntekt har stor betydning for barnas helse og barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har økt fare for å oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn. Studier viser at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder, blant annet ser man at det å vokse opp i lavinntekt har sammenheng med negative helseutfall. I Eidsvoll er det færre barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Likevel ser vi at i hele landet, også i Eidsvoll, har andelen vært økende. 
 
Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Eidsvoll har doblet seg den siste tiårsperioden, fra 10,9 % i 2012 til 20,63 % i 2022. Som i mange andre kommuner er det tydelige forskjeller i levekår mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Viser at SSB’s rapport Livskvalitet i Norge 2020 viser at innvandrere skårer signifikant dårligere enn befolkningen ellers på 6 av 12 livskvalitetsindikatorer og at norskfødte med to innvandrerforeldre skårer dårligere enn befolkningen ellers på 8 av de 12 indikatorene. 

Bokvalitet har også betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse, inkludert skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Å bo trangt brukes ofte som en indikator på redusert bokvalitet. Det er færre barn i Eidsvoll som bor trangt sammenlignet med gjennomsnittet for landet.  

I Eidsvoll er det en høyere andel barn enn landsgjennomsnittet som vokser opp med en enslig forsørger. Det er en del risikofaktorer forbundet med dette. Blant annet vil en eneforsørger ofte ha mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre til barnet. En konsekvens av dette kan være at barnet ikke får deltatt i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn og mindre tid sammen med en voksen. 

Ungdatas nyeste resultater er fra 2022. 83 prosent av de 938 ungdomsskoleelevene svarte på undersøkelsen. 64 prosent av elevene oppgir å være fornøyd med egen helse. Dette er en nedgang på 4 prosent fra sist undersøkelse i 2019. Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 69 prosent. Over hele landet ser man en tendens til at jenter rapporterer om mer bekymringer og psykiske utfordringer enn gutter, noe som også er tilfelle i Eidsvoll. 57 prosent av guttene og kun 35 prosent av jentene svarer at de har opplevd mestring siste uken. For videregåendeelevene er andelen henholdsvis 63 prosent av guttene og 32 prosent av jentene. Beregnet utfra et gjennomsnitt av seks spørsmål om psykiske helseplager, er det 36 prosent av ungdomsskoleelevene i Eidsvoll som oppgir å ha hatt psykiske plager siste uken. Av denne andelen er 26 prosent jenter.

Fremtidstroen blant ungdomsskoleelevene i Eidsvoll har de siste årene utviklet seg i negativ retning. I 2018 svarte 90 prosent at de trodde de kom til å gjennomføre videregående. I 2019 var andelen 88 prosent og i 2022 er andelen kun 84 prosent. Blant ungdomsskoleelevene i Eidsvoll er det også flere som tror de kommer til å bli arbeidsledige i løpet av livet og færre som tror de vil få et godt og lykkelig liv enn tidligere år. Resultatene fra undersøkelsen viser også at ungdom i Eidsvoll føler seg også mindre trygge og trives mindre i nærmiljøet enn landsgjennomsnittet.

Andelen som gjennomfører videregående opplæring, er betydelig lavere i Eidsvoll sammenlignet med gjennomsnittet for landet og fylket. De siste årene har Eidsvoll hatt den laveste gjennomføringsandelen av kommunene i Gardemoregionen (KHS, 2020).

Når det gjelder ferdigheter i skolen ligger elevene i Eidsvoll signifikant dårligere an enn landsgjennomsnittet i lesing på 5.trinn. Det har de siste årene vært en økning i andelen på laveste mestringsnivå i lesing de siste årene. Skoleåret 2020-2021 var 30 prosent av 5.klassingene i Eidsvoll på laveste mestringsnivå i lesing. Dette er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet på 23 prosent.

Blant 17-åringer i Eidsvoll som deltok på sesjon, var det 29 prosent som rapporterte at de trener sjeldnere enn ukentlig. Til tross for at dette er relativt likt som landsgjennomsnittet vet vi at inaktivitet blant barn og unge er en nasjonal folkehelseutfordring. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at disse tallene ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av den fysiske aktiviteten; de som trener sjeldnere enn en gang i uka er ikke nødvendigvis fysisk inaktive. En del fysisk aktivitet som f.eks. fysisk arbeid, aktiv transport som gåing og sykling vil antakelig ikke bli regnet som trening av den som svarer. 83 prosent av ungdomsskoleelevene i Eidsvoll rapporterer at de blir svette eller andpustne minst en gang i uka (Ungdata, 2022). Samtidig rapporterer 17 prosent at de blir svette eller andpustne 1-2 ganger i måneden eller sjeldnere. På videregående er fysisk aktivitetsnivå lavest i vg1 og øker gradvis med årstrinnene.

Til tross for lavt resultat på flere norske målinger, er Eidsvoll bevisst sin oppgave i å jobbe målrettet mot å møte samfunnsutfordringene. Et godt oppvekstmiljø med et godt tjenestetilbud til barn, unge og deres foresatte, er avhengig av godt samarbeid mellom virksomhetene i kommunen. For å bidra til dette har kommunen utarbeidet en egen håndbok for tverrfaglig samarbeid. Håndboka ligger på kommunens hjemmeside, og inneholder blant annet beskrivelser av kommunens nåværende tjenester til barn og unge. 

Kultur - Ung fritid og kulturskolen

Ung Fritid

Siden våren 2020 har satsningen på forebyggende lavterskeltilbud for ungdom i kommunen vært stor, både gjennom økt fagkompetanse og nye lokaler for fritidsklubb, opprettelse av utekontakter og opprettelse av ungdomsråd. Dette er et godt første steg i retning av et styrket oppveksttilbud i kommunen, men det er fortsatt mye som gjenstår om Eidsvoll ønsker å snu tallene for ungdom fra folkehelseprofilen fra å ligge langt under gjennomsnittet i land og fylke til å bli en foregangskommune på helhetlig oppvekst.  Ung Fritid er et forholdsvis nyopprettet tilbud, og har som formål å skape en rusfri arena hvor barn og unge uavhengig av bakgrunn får muligheten til å oppleve aktiv deltagelse i eget nærmiljø, tilhørighet og mestring i trygge omgivelser. Ung Fritid jobber prosjektbasert og bruker kulturfag som primærmetodikk i sosialt pedagogisk forebyggende arbeid. Det er per i dag tilbud i Sundet og på Råholt, men det finnes ikke kommunale ungdomsklubber for barn og unge i nordbygda. Denne gruppen synes det er vanskelig å benytte seg av eksisterende tilbud grunnet lange avstander og manglende offentlige transporttilbud.

Kulturskolen

Kulturskolen er i stadig vekst med økt elevtall og flere kurstilbud. Kvaliteten på undervisningen er høy og ambisiøs. Kulturskolen spiller en viktig rolle i en region som ligger svært lavt på alle målinger for barn og ungdom og hvor kulturtilbudet er sparsomt. Kulturskolen har et godt omdømme etter 50 år med god drift med høye ambisjoner.

Kulturskolen tenker nytt og introduserer stadig nye fagretninger som de siste årene med gamedesign, film, kokkekurs, nysirkus mm. Det jobbes nært i samarbeid med Ung Fritid, korps og andre tilbydere av fritidstilbud, kunst og kulturelle tilbud i kommunen, for felles engasjement, rekruttering og ekstern finansiering. Kulturskolen er en markør innenfor kulturfeltet som setter en høy standard og som har elever som går videre som profesjonelle utøvere og kreative yrkesvalg. Samtidig skal kulturskolens største gruppe elever tilhøre de som spiller og kreerer fordi de synes det er gøy og kjenner at det gir dem noe ekstra i livet ved å mestre et kreativt fag. Det jobbes aktivt mot ideelle organisasjoner og i samarbeid med NAV for å skaffe friplasser, og lavterskel tilbud, så alle har en mulighet til å gå i kulturskolen.

Barnehage

I snitt ligger barnehagene i Eidsvoll på nasjonalt nivå hva angår brukertilfredshet. Samarbeidet mellom kommunale og private barnehager, og mellom kommunen og barnehagene, er godt. Hver for seg og i fellesskap driver barnehagene kontinuerlig endrings- og utviklingsarbeid herunder kompetanseutvikling.

Barnehagene opplever utfordringer i forhold til at andelen minoritetsspråklige barn er økende. Det samme gjelder andel barn med dårlig språk uten at dette skyldes hverken flerspråklighet eller nedsatt funksjonsevne.

Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og/eller tilrettelegging er også økende.

Samtidig er hver femte pedagogiske leder i barnehagene uten godkjent utdanning. Det er høyt sykefravær hos ansatte samtidig som flere av barnehagene opplever mangel på vikarer. Dette fører til at ansatte ofte er alene med ansvar for mange barn.  Slik barnehagene ser det synes det som om at det er en økende andel barn som har foreldre som strever. Stadige skifter av familiekonstellasjoner gjør det vanskelig å være barn. Gapet mellom foresatte som mestrer foreldrerollen og de som ikke gjør det øker.  Tilsynelatende er det også en økende andel barn og deres foresatte som mangler trygghet og tilhørighet i lokalmiljøet.

Skole

Eidsvollskolens hovedutfordringer ligger er å styrke arbeidet med læringsmiljø og læringsutbytte. Samtidig oppleves kommunens kvalitets- og utviklingsarbeid som fragmentert og for lite målrettet. Oppfølging og forankring av kvalitet- og utviklingsarbeidet kan styrkes, og resultatene fra nasjonale prøver følges ikke opp i tilstrekkelig grad (Romerike Revisjon 2020).

Arbeidet med tiltak for imøtekomme disse utfordringene er en kontinuerlig prosess. Kommunen har opprettet to nye miljøterapeutstillinger i barneskolene fra skoleåret 2021-2022.  Samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT er også styrket betydelig i forbindelse med felles kartlegging og kompetanseheving. Skolene i Eidsvoll har også utfordringer med å få riktig kompetanse ved rekruttering av ansatte. Det er også vanskelig å få nok vikarer, og vikarer med godkjent kompetanse.

Det er stor elevvekst i Eidsvoll, noe som utfordrer den fysiske kapasiteten. Vi må derfor ty til midlertidige løsninger i påvente av skoleutbygging. 

Skolene har siden 2019 hatt et tett, faglig samarbeid med Høgskolen Innlandet for å heve kompetansen med det mål at elevenes læringsutbytte blir bedre. Dette er et langsiktig samarbeid hvor også barnehage og PPT sammen med skole jobber mot en felles overordnet målsetting under Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 

Helse og bistand

Familier som har barn med krevende funksjonsnedsettelser og sykdomstilstander som gir særlig tyngende omsorgsoppgaver kan motta avlastning. Brukere og foreldre godt fornøyd med at fysio- og ergoterapi tjenestene er ambulante og tilbys der barnet/ungdommen oppholder seg.

Det er påpekt både fra kommunen selv og fra lag og foreninger, at det er utfordringer knyttet til krevende tilgjengelighet og manglende universell utforming både ved offentlige bygg, i nærmiljø og områder hvor aktiviteter foregår. Dette er til hinder for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal kunne delta på aktivitet- og fritidstilbud som er tilgjengelig for befolkningen for øvrig. Det er videre uttrykt at omfanget av tilbud er for dårlig for personer med funksjonsnedsettelser. Kapasiteten i virksomhetene Familiens hus og Helse og bistand gir begrensede muligheter for hensiktsmessig veiledning og oppfølging til familier som har barn med ulike diagnoser.

Familiens hus

Utekontakttjenesten har siden oppstart i august 2020 hatt et økende antall ungdom som har tatt kontakt. Hovedfokuset har vært å bli kjent med flest mulig ungdom i kommunen. Det er sårbart med kun to stillinger innenfor denne tjenesten opp mot å ivareta daglig drift.

En av oppgavene til jordmødrene er å avdekke risikofaktorer av fysisk og psykisk art i svangerskapet hos de gravide. Det tilligger ikke svangerskapsomsorgen å følge opp psykiske helseutfordringer over tid.  Det er behov for et tjenestetilbud for å følge opp voksne med lettere psykisk helse utfordringer som oppdages under graviditeten og som ikke dekkes per i dag.

Helsestasjonen 0-5 år er i de fleste tilfeller den eneste offentlige instansen som ser barn og familier regelmessig før barnet begynner i barnehage. Det er per i dag ikke kapasitet til å gjennomføre helsestasjonsprogrammet slik det er anbefalt fra Helsedirektoratet. Flere lovpålagte konsultasjoner utføres ikke, samt at konsultasjonene som gjennomføres er satt opp med kortere tid enn anbefalingene. Det er heller ikke tilstrekkelig kapasitet til ekstrakonsultasjoner for å følge opp familier når det er nødvendig, slik retningslinjene anbefaler.

Skolehelsetjenesten er en godt etablert og velorganisert tjeneste med tydelig struktur. Det er en helsetjeneste som er fast til stede på barn og unges arena; skolen. Det kreves mer enn grunnbemanningen en har i dag for å ivareta både kjerneoppgavene som er beskrevet i retningslinjen for skolehelsetjenesten og kravet til kommunen om oppfølging av barn og unges psykiske helse jf. helse- og omsorgstjenesteloven.  Det er begrenset kapasitet til å følge opp elever som har rett til psykisk helsehjelp eller helsehjelp for rusmisbruk over tid. Skolehelsetjenesten har vært styrket med flere midlertidige prosjektstillinger som er redusert i 2022, reduseres videre i 2023 og bortfaller helt fra 2024. Dette vil framover føre til ytterligere sterkt reduserte tjenester.

Etter utskriving fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) forventes det at kommunen fortsetter den behandlingen/oppfølgingen som spesialisthelsetjenesten har anbefalt. Status er at både helsestasjon 0-5 år og skolehelsetjenesten ikke har tilstrekkelig kapasitet og i noen tilfeller ikke god nok kompetanse til å kunne følge opp barn og unge som foreskrevet. Foresatte til barn med ekstra behov som ulike funksjonshemminger m.m. har et stort behov for veiledning og bistand. Det er i dag er ikke ressurser til å ivareta denne oppgaven i tilstrekkelig grad. Det har de siste årene vært en stor økning i antall barn med særskilte behov.

Når det gjelder Helsestasjon for ungdom (HFU) er det her stor pågang og tilbudet blir mye benyttet, særlig av elever i videregående skole. Dagens bemanningssituasjon gjør det vanskelig å ivareta alle ungdommene som oppsøker tilbudet på en god nok måte. En utvidelse av tilbudet er i dag ikke mulig innenfor nåværende ressurser.

PP-tjenesten har hatt en økning i antall individsaker de siste årene. Herunder en økning i komplekse saker og økt andel barn hvor foresatte har en flerspråklig bakgrunn. Hovedutfordringen for tjenesten er å utrede individsaker innenfor gitte frister, og samtidig ha kapasitet til å arbeide forebyggende i barnehage og skole. Det er etablert strukturer for samarbeid mellom PP- tjenesten, barnehager og skoler for å sikre tidlig innsats og iverksetting av hensiktsmessige tilpassede tiltak. 

Det statlige pedagogiske støttesystemets (Statped) oppgaver skal i fremtiden konsentreres omkring de barna og elevene som har størst behov for Statped sin spisskompetanse. Kommunene må derfor videreutvikle kompetansen for å sikre god oppfølging og tilrettelegging for de fleste barn og elever. Det er signalisert at de fleste barn og elever skal følges opp uten støtte fra Statped slik at kommunen må bygge opp nødvendig spesialpedagogisk kompetanse. Nedbyggingen av det statlige pedagogiske støttesystemet (Statped) vil tilføre tjenesten økte oppgaver fremover, samt behov for mer spesialisert kompetanse og krav om økt kapasitet. I tillegg er det føringer i St. Melding 6 om at PP-tjenesten skal være mer til stede i barnehager og skoler for i større grad å bidra til å forebygge vansker og tilpasse tilbudene til mangfoldet i barne- og elevgruppen.

I barneverntjenesten har det vært stabilt med hensyn til antall barnevernssaker og nye meldinger inn til tjenesten de siste årene.  Dette samsvarer med den øvrige statistikken i landet. Til tross for dette ligger Eidsvoll noe høyere på statistikken med hensyn til antall barn med undersøkelse i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. Eidsvoll ligger også noe høyere sammenlignet med statistikken for landet når det gjelder barn som bor utenfor hjemmet. Samtidig som Eidsvoll ligger noe lavt på barn med hjelpetiltak i hjemmet. Eidsvoll ligger noe høyere enn fylket med hensyn til antall saker pr. ansatt, dvs. at det er større saksmengde pr. ansatt sammenlignet med omkringliggende kommuner.

Fra 2022 ble flere arbeidsoppgaver overført fra stat til kommune. Kommunene vil blant annet få fullt ansvar for fosterhjem. Reformen viser til at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tilbudet til barn og familier i større grad skal tilpasses lokale forhold. Målet med barnevernreformen er at forebygging og tidlig innsats vil kunne spare kommunene for mer inngripende tiltak. Det jobbes aktivt med å gjennomføre omstillinger og kvalitetsutvikling i tjenesten.

Det innføres nye lovpålagte nasjonale krav med hensyn til formell kompetanse i barneverntjenesten. Det gjør at flere ansatte vil være i etter- og videreutdanning de kommende 10 årene. Dette er krevende både ressursmessig og økonomisk for tjenesten.

NAV

Mangelfull utdanning har stadig større betydning for muligheten til å komme i arbeid. Eidsvoll kommune har en høy andel av personer uten fullført videregående skole.  NAV Eidsvoll har veiledere på videregående skole som gir tilbud og tjenester til elevgrupper som har utfordringer med å fullføre videregående opplæring. Flere må forvente å bytte arbeid/bransje i årene framover. Ledigheten er klart høyest blant ufaglærte, og risiko for at flere varig faller utenfor arbeid er stor. Et av NAV sine satsingspunkter er blant annet bekjempelse av barnefattigdom ved å avklare og tilrettelegge for at personer med forsørgeransvar øker sine inntekter. Dette for å bidra til at færre barn lever i fattigdom i Eidsvoll kommune.

Ønsket situasjon for Eidsvoll kommune

Som et overordnet mål er det ønskelig at Eidsvoll bedrer sine resultater innenfor de måleparametre som undersøkelser for barn og unge viser til. Vel så viktig er det at innholdet og tilgjengeligheten skal være tilpasset alle barn og unge slik at utenforskap bekjempes, og at barn og unge føler at de blir sett og hørt.

-- Trykk på en av de følgende overskriftene for å lese mer om hvert område --

Kultur

Kulturskolen skal øke i omfang fortere enn innbyggerveksten i kommunen. Ved at kultur blir prioritert høyere for barn og unge, og generelt verdsatt som næring i kommunen som en fremtidig mulig yrkesretning, vil man nå nye grupper som prioriterer kulturfag høyere.

Ung Fritid

Ung Fritids ansatte melder at unge som benytter seg av Ung Fritids tilbud ikke finner tilhold andre steder i kommunen. De ønsker tilrettelagte inne- og uteområder som er «deres egne». Det er også ønskelig med flere juniortilbud etter skoletid, samt tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne.

En økt satsing på Ung Fritid og forebyggende arbeid vil være med på å møte behovene som meldes både av foreldre og barn. Med økte stillingsressurser i avdelingen vil det kunne bidra til å kunne nå ut bredere, også med spissede tilbud. Ved å utvide nedslagsfeltet, vil flere av kommunens barn og unge oppleve å ha forebyggende lavterskelarenaer i sitt nærområde.

Frivilligheten - lag og foreninger

Lag og foreninger gjør en stor og viktig innsats for barn og unge i Eidsvoll, med 6000 deltagere fordelt på forskjellige aktiviteter, deriblant idrett. Dette fordrer flere egnede lokaler og arealer for sosialt samvær, lek, idrett, friluftsliv og rekreasjon. Naturen, nærmiljøanlegg og idretts-anlegg er viktige, dels som arenaer for fysisk utfoldelse, men også fordi de representerer møteplasser som bidrar til sosial utjevning og å skape tilhørighet til bostedet og relasjoner til andre mennesker. Anleggsutvikling må fokusere på uformelle aktivitetstilbud, så vel som tilbud for utøvelse av organisert idrett. Idretten har et potensial som kulturell brobygger. Idrettsaktiviteter i skolen bør få økt fokus, og kan gjerne organiseres i samarbeid med den organiserte idretten. Fysisk aktivitet er et av de best dokumenterte positive påvirkningsfaktorer i det forebyggende folkehelsearbeidet, som gir økte levekår, mestring og trivsel gjennom hele livet.

Det må være fokus på å gi barn og unge mulighet for å drive friluftsliv i sine nærområder, noe som kan bidra til gode helseeffekter og bedre livskvalitet. I forbindelse med fortetting i sentrale områder, ved kollektivknutepunktene og for boligbygging ellers, må det legges til rette for rekreasjon og fysisk aktivitet. Dette gjelder også de naturlige stiene som har oppstått av daglig bruk av de som bor i området. Det er viktig å få barn og unge aktive i skogen i form av egenaktivitet. Det bør tilrettelegges for mer medvirkning fra barn og unge for å etablere og utvikle gode lek- og friluftsareal i nær tilknytning til boområder og ivaretakelse av grønne ferdselsårer.

Barnehage

Barnehagenes mål er at alle får tilbud om barnehageplass i ønsket del av kommunen og tilbys senest innen to måneder etter ønsket oppstartsdato. Alle barn skal få et tilrettelagt tilbud i samsvar med deres behov, og arbeidet med systematisk språkarbeid må intensiveres. Foresatte som har behov for veiledning bør få hjelp eksempelvis gjennom «Homestart» eller andre tilsvarende program/tiltak gjennom frivilligheten. Videre et det ønskelig at kommunen har tilbud om åpen barnehage og andre møteplasser for småbarnsforeldre der de kan knytte kontakt til helsestasjon og/eller bibliotek, dette for å skape nettverk for barn og deres foresatte. Det bør tilstrebes å ha tilstrekkelig bemanning gjennom hele barnehagens åpningstid.  Det bør satses ytterligere for at barn fra minoritetsfamilier starter i barnehage fra tidlig alder, samt å redusere behov for vedtak om spesialpedagogisk hjelp og/eller tilrettelegging.

Skole

Skolens overordnede målsetting er at Eidsvoll kommune har en framtidsrettet skole med fokus på den enkelte elevs mulighet til å utvikle kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre morgendagens samfunns- og arbeidsliv. 

Vi ønsker at alle elever i Eidsvollskolen skal få utnyttet sitt potensial for læring og utvikling.  

For at dette skal være mulig, må alle de som jobber i Eidsvollskolen direkte og indirekte ha et tett samarbeid basert på faglige vurderinger. Tidlig innsats vil på alle områder handle om at barn og unge får den hjelpen de trenger før noe har utviklet seg i feil retning over for lang tid. 

Elevenes tilbakemeldinger innenfor områdene motivasjon, trivsel og medvirkning har også vært lave over tid i Eidsvoll. Vi tenker at dette er viktige og medvirkende faktorer for læringsutbyttet. Vi ønsker oss derfor å styrke samarbeidet med de andre virksomhetene som arbeider med barn og unge. Denne styrkingen må være på praksisfeltet, og danne laget rundt eleven der den er. Et tettere samarbeid synes ved at aktørene eller instansene som jobber med saken, gjør dette til samme tid og med eleven selv som hovedaktør. 

Dette krever bedre systemer for å ivareta barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen. Sjumilssteget er en nasjonal satsing som har som målsetting at barnekonvensjonen skal ligge til grunn for alt arbeid med barn og unge på kommunalt nivå. Det aller viktigste er at barn og unge blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. 

Skolen bistår ofte foresatte med veiledning knyttet til barnets faglige og sosiale utvikling. Foresatte som ønsker ytterligere bistand eller veiledning i oppfølging av sine barn skal vises til rette hjelpeinstans.

Vi skal ha et stort fokus på at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Skolene får bistand fra skoleadministrasjon i utfordrende saker og det er lagt opp til erfaringsdeling blant rektorene som en del av kompetansehevingen. Det er etablert et team rundt læringsmiljøterapeutene som også arbeider sammen med de øvrige virksomhetenes forebyggende tjenestene for barn og unge.

Skolefritidsordningen

SFO skal videreutvikles med tanke på et likeverdig tilbud. Mattilbudet skal styrkes med tanke på sunt kosthold og det skal bygges kompetanse hos de ansatte.

NAV

NAV har som mål at flere brukere bør kvalifisere seg til de ledige jobbene som finnes. Det vil ikke bli mangel på jobber totalt sett, mange nye jobber vil oppstå i nye næringer mens andre forsvinner. Næringsstrukturen vil endre seg og det er viktig at flere fullfører videregående skole. Det at foreldrene skaffer seg utdanning vil trolig være de største enkeltfaktorene som vil hindre sosial arv og at man får familier ut av barnefattigdomsstatistikken. Det er viktig med både språk- og arbeidspraksis, som gjør at deltakerne knytter kontakter, og skaffer seg referanser, noe som kan være avgjørende for å få jobb i dag.

Familiens hus

Familiens hus har som mål at de ulike tjenesteområdene er robuste og med god nok bemanning slik at alle lovpålagte oppgaver gjennomføres innenfor frist og med god kvalitet på tjenestene. Kompetanseheving innenfor flere områder og tilstrekkelig kapasitet til å gi oppfølging til sårbare grupper, er et viktig satsingsområde.

De er også viktig at de ulike avdelingene er i stand til å evaluere tjenestene som gis og endre seg når det er nødvendig. Dette spesielt med tanke på økte oppgaver ut til kommunene. Forebyggende arbeid og tidlig innsats bør styrkes og få større fokus.

For å imøtekomme oppvekstreformens mål om samarbeid på tvers av sektorer, er det viktig å kunne samarbeide, forebygge og å gi tidlig hjelp til barn- og unge som viser sårbarheter på ulike områder. Dette for å styrke laget rundt barnet/ungdommen slik at hele kommunen jobber mot felles mål – til det beste for familien.

Avlastning og veiledning når familier har særlig tyngende omsorgsoppgaver, er viktige tilbud for å få hverdagen til å fungere. I saker som blir særlig belastende er det behov for en felles tverrfaglig innsats med veiledning fra flere tjenester, slik at tilbudet til barnet/ungdommen og familien gjennom døgnet er tilrettelagt og samordnet. Det er behov for en bredere tverrfaglig tilnærming.

Aktivitets- og fritidstilbud til alle

Aktivitet og fritidstilbud for barn og unge med funksjonsnedsettelser kan være nyttig, inkluderende og skape fellesskap om den organiseres som særskilte tilbud. Det er dermed behov for å utvide det tilrettelagte og tilpassende fritidstilbudet til barn/unge med spesielle behov, samtidig som ordinære aktivitetstilbud tilpasses personer med funksjonshemming. Når ungdommene blir voksne er det behov for varig tilrettelagte arbeidsplasser for å sikre meningsfylt aktivitet gjennom uken, på lik linje som funksjonsfriske.

Når det gjelder aktivitet for barn og unge må Eidsvoll kommune gjennom sine kulturtilbud ta en sterkere rolle for å møte dagens negative trend. Både organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter er med på å gi barn og ungdom økt livskvalitet, og må sies å være sterke faktorer i bekjempelse av utenforskap, ungdomskriminalitet og frafall i skole. Det er et stort behov for flere trygge møteplasser i barn og unges oppvekstmiljø, og for likeverdige og tilgjengelige fritidstilbud og kulturelle aktiviteter uavhengig av hvor de bor, familiens levekår, og om de har funksjonsnedsettelser. Det trengs også tiltak for å rekruttere og inkludere barn og unge fra flerkulturelle familier til deltakelse på fritidstilbud og møteplasser. For å få til dette er det en god ide å implementere en BUA-sentral. BUA er utstyrssentraler i kommunene, hvor sports- og friluftsutstyr lånes ut gratis Det er ønskelig å kunne fokusere mer på fremtidsrettede fag innenfor kulturskolens tilbud, styrke fritidsklubbtilbudene og utvide utekontaktordningen. Samarbeidet med frivillig sektor og regionale samarbeid på øvre Romerike kan med fordel styrkes, slik at utveksling av informasjon og eksisterende løsninger kan bidra til et bredere og bedre tilbud.

Satsingsområder for tiltak

De fem stasingsområdene som ble definert etter første høringsrunde blir her beskrevet hver for seg. Du kan lese mer om hvert område, hvilke målsettinger som hører til og mer om hvilke tiltak som er mulige å iverksette.

1. Forebyggende arbeid og tidlig innsats

Beskrivelse av satsingsområdet

Med tidlig innsats menes både innsats tidlig i barnets liv, og innsats tidlig med hensyn til når eventuell bekymring eller vanske oppstår. Tidlig innsats står således i motsetning til "å vente å se". Forebyggende arbeid er systematisk arbeid som utføres med mål om å fremme fysisk og psykisk helse, og å utjevne sosiale forskjeller.

I barnehage og skole innebærer forebyggende arbeid i første rekke å sørge for høy kvalitet på det allmennpedagogiske tilbudet til alle barn. I høy kvalitet på tilbudet ligger systematisk arbeid for å fremme læring og danning, tilrettelegging for livsmestring og deltagelse i samfunnet, arbeid for å styrke respekt og likeverd samt å bidra til å motvirke diskriminering og utenforskap. Barns medvirkning og tett samarbeid med foresatte er også viktige deler av dette arbeidet. Det samme gjelder også tett oppfølging av det enkelte barn.

Undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet og Statped viser at småbarn med svake språkferdigheter er mer utsatt for erting og mobbing samt at de også er oftere involvert i erting og mobbing av andre. Fra tidligere forskning vet vi at barn med dårlig språk ofte har dårlig selvregulering som igjen fører til dårlig selvfølelse.

Jean Gross (2016) beskriver det slik: «Barn som finner kommunikasjon vanskelig, finner livet vanskelig». Som eksempel nevnes at 65 % av ungdom i fengsel har språkvansker og at 7 av 10 barn mellom 7-14 år med mentale helseproblemer har dårlig språk. Barn er mest mottagelige for læring av språk mellom 1 og 2 års alder, og mulighetene for å rette opp eventuell manglende utvikling er størst dersom innsatsen settes inn før 5,5 års alder.

God kvalitet i barnehage og skole kan i tillegg til å fremme læring og danning, legge til rette for livsmestring og deltaking i samfunnet, styrke respekt og likeverd og bidra til å motvirke diskriminering og utenforskap (Folkehelsemeldinga). Det tar 10 år før de økonomiske besparelsene som følge av tidlig innsats kommer.

Undersøkelser viser at barn som har gått i gode barnehager har bedre skoleresultater, høyere utdanning, høyere arbeidsdeltagelse, bedre jobber/høyere inntekt, mindre røyking og bruk av rus og lavere kriminalitet.

Innsats/penger investert i 3 til 6-års alder er spart 7 ganger ved 21-års alder og 16 ganger ved 40-års alder.

I henhold til kommunens håndbok for tverrfaglig samarbeid skal tjenestene kontakte foresatte for avtale om møte så snart bekymring for et barn oppstår. I møtet skal det avtales tiltak og da både hva foresatte skal gjøre og for hva tjenesten skal bidra med. I møtet skal det også avtales dato for nytt møte for evaluering av resultatene av tiltakene. Dersom resultatene ikke er som ønsket avtales nye tiltak og/eller at andre instanser skal kontaktes. På denne måte er det kommunens rutiner at nødvendige tiltak skal iverksettes så raskt som mulig.

Reformen regulerer først og fremst barnevernet, men målene i reformen kan kun nås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren i kommunene.

De fire målene for reformen er:

1. Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging.
2. Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov.
3. Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt.
4. Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.

Ved kommunens utarbeidelse og politiske behandling av denne Oppvekstplanen med håndboka «I forkant» og med forebyggende plan for omsorgssvikt og adferdsvansker 2024-2029 har Eidsvoll kommune oppfylt kravet om å utarbeide en overordnet plan for hvordan målene i oppvekstreformen skal nås. Reformen forutsetter at kommunene ser tiltak for barn og unge i sammenheng, og at reformen er implementert i velferdstjenestene og at disse er forberedt på delansvaret reformen innebærer. Eidsvoll kommune har i den sammenheng gjort en vurdering av om kommune har et bredt nok tiltakstilbud, ikke bare det i det generelle forebyggende tilbudet til barn og unge og deres familier, men også om kommunen har tilstrekkelige tiltak der barn og deres familier trenger omfattende hjelpetiltak fra barnevernet for å unngå plassering. Som det kommer frem under kapittel 3 er det i Eidsvoll kommune flere utfordringer som gjør at tiltakstilbudet i Eidsvoll kommune ikke per i dag er bredt nok eller har god nok kapasitet. Det er også flere lovpålagte oppgaver som ikke gjøres. For å få dette på plass er det vurdert både kortsiktige og langsiktige tiltak, se tiltaksplan i kapittel 6.

Når det gjelder en eventuell opprettelse av en ny avdeling i Familiens hus er det tenkt at noen av dagen stillingshjemler kan overflyttes dit, f.eks. utekontaktene, psykolog barn og unge og fremtidig SLT- koordinator/ruskonsulent. Tjenestetilbudet vil ikke bli utvidet ved denne nye organiseringen. Det er derfor behov for flere nye stillingshjemler fremover for å oppfylle lovkrav som per i dag ikke utføres i Eidsvoll kommune. 

Mål for satsingsområdet

• Barn og unge i Eidsvoll opplever livsmestring.
• Barn og deres foresatte får rask og tilpasset hjelp ved behov.
• Hjelp og støtte gis i tett samarbeid med barnet selv og dets foresatte.
• Alle ansatte i kommunen arbeider målrettet med bidrag til barns livsmestring med særlig fokus på læring, danning og utvikling innenfor språk, fysisk og psykisk helse, sosial kompetanse og inkludering.

Mulige tiltak for satsingsområdet

• Fokus på kompetanseheving og opplæring av ansatte i tjenester for barn og unge.
• Videreutvikle informasjonsmateriell, for eksempel gjennom oversettelse til ulike språk.
• Vurdere antall konsultasjoner på helsestasjon for 0-5 år i tråd med nasjonale føringer.
• Vurdere ny avdeling i Familiens Hus kalt «Familiestøtte og psykisk helse».
  • Avdelingen skal i første rekke dekke oppgaver knyttet til oppvekstsreformen og helse- og omsorgstjenesteloven og som i dag ikke er ivaretatt. Herunder:
    • Styrke foreldreveiledning rettet mot familier med særlige utfordringer og som krever tettere oppfølging.
    • Styrke kapasitet og veiledningskompetansen i de kommunale tjenester som følger opp barn/unge med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser.
• Vurdere PP-tjenesten tilstedeværelse i skoler og barnehager, og med dette styrke det forebyggende arbeidet.
• Vurder økt grunnbemanning i barnehagene for å styrke det forebyggende arbeidet
• Vurdere å styrke veiledning og avlastningstilbudet til familier med barn med særskilte behov
• Kommunens språk-leseplan revideres og er i aktiv bruk av alle ansatte i barnehager og skoler, for å styrke språkutvikling, lese og skriveopplæringen.
• Videreutvikle et variert fritidstilbud og arenaer for aktivitet, sosial tilhørighet og mestring på fritidsklubber og i frivilligheten
• Vurdere åpningstid ved helsestasjonen for ungdom.
• Vurdere tilbud om nettverk/veiledning til foreldre til barn som ruser seg.
• Vurdere aktivitet og bevegelse hver dag i skoletida gjennom kopling av fag og fysisk aktivitet.
• Opprettholde kommunal støtteordning slik at flest  barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter i frivillige lag og foreninger.
• Utrede «Åpen barnehage» - gjerne i tilknytning til helsestasjon og/eller bibliotek.
• Helsestasjon og barnehage legger til rette for nettverk for småbarnsforeldre.
• Systematisere tidlig innsatsteam alle barnehager og skoler. Teamet skal styrke arbeidet med tilrettelegging av ordinært tilbud og undervisning.
• Utvikle miljøterapitjenesten ved skolene
• Barnehager og skoler arbeider systematisk med barns sosiale kompetanse.
• Opprette helsestasjonstjeneste (HFU) for gutter
• Opprette kultur- og fellesskapshus i Sundet

2. Inkluderende fellesskap

Beskrivelse av satsingsområdet

Eidsvoll kommune er en forholdsvis stor kommune med spredt bosetning. Dette betyr mange utkantsområder hvor det bor barn og unge, og hvor fritidstilbudene er færre sammenliknet med mer tettbygde strøk. I tillegg er det mindre kollektivtransport i flere av kommunens utkantsområder som igjen fører til vanskeligheter med transport til og fra fritidstilbudene. I nasjonal målestokk er det flere og flere barn som faller utenfor deltagelse på fritidsaktiviteter, og antall barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt øker. Dette betyr at mange barn ikke deltar på fritidsaktiviteter på lik linje som andre barn, og dette kan føre til en opplevelse av utenforskap og forskjellsbehandling. Også i Eidsvoll bør man anslå dette som et økende problem, og man kan vurdere å kartlegge om tilbudene som benyttes gjennom blant annet kulturskolen, organisert idrett eller deltagelse på Råholt bad, kan sies å være overrepresentert av barn fra ressurssterke familier.

Både Ung Fritid og Biblioteket er viktige gratis-arenaer for barn og ungdom, både i forhold til læring, leseglede og sosialt samvær. Tilbudene er med på å utjevne sosiale forskjeller og er med på å bidra til økte leseferdigheter i befolkningen. Utover dette er verdien av den frivillige innsats i Eidsvoll stor, både kulturelt, sosialt, fysisk, økonomisk og demokratisk. Eidsvoll kommune har et stort og velfungerende organisasjonsliv som spenner over alle aldersgrupper og alle områder av kommunen.

Ungdommer med utfordringer som utviklingshemming, rusavhengighet eller psykiske helseutfordringer har rettigheter knyttet til lovpålagte oppgaver som følge av helse- og omsorgstjenesteloven. Dette ivaretar nødvendig helsehjelp, men imøtekommer i liten grad behovene knyttet til aktivitet og fellesskap.

Ungdom mellom 18-24 år med rus og psykisk helse utfordringer kan i tillegg til  skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom benytte ulike tjenestetilbudet for voksne som Solsiden (brukerstyrt senter for psykisk syke), gatefotball, treningsgruppe, dette er tilbud som kan skape fellesskap med andre i samme situasjon.

For ungdommer med utviklingshemming er tilbudet Myldreklubben en kommunal fritidsaktivitet, det etterlyses ofte flere tilbud for denne målgruppen.

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 2 skal staten respektere og sikre barns rettigheter uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. Staten skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

I Eidsvoll i dag er det stort mangfold når det gjelder barn og unges sosiale, kulturelle og etniske bakgrunn noe som innebærer stor variasjon i erfaringer, verdier, holdninger, religion og livssyn.  Det er ønskelig at alle barn og unge i Eidsvoll, uansett bakgrunn, skal føle seg sett og anerkjent for den de er, og oppleve at de har plass og verdi i fellesskapet.

Det bør vurderes å tilrettelegge for flere og bedre generasjonsmøter, mellom barn, unge og eldre. Dette kan bidra til positive signaler i oppvekstmiljøet for barn og unge, og styrke den kulturelle forståelsen mellom fortid og nåtid. Slike generasjonsmøter kan både bidra til å bringe praktiske tradisjoner og lokal historie videre. Kunnskap er oppdragelse. Den kulturelle skolesekken kan være en aktuell samarbeidspartner i dette arbeidet.

Et inkluderende felleskap må innebefatte både et fysisk fellesskap (formell opptagelse), sosialt fellesskap (aktiv deltager) og et psykisk (opplevd anerkjennelse) felleskap. Inkludering kan sies å innebære en tenkemåte og en handlemåte der det er felles oppslutning om prinsipper om likestilt og meningsfull deltagelse der alle har mulighet for å oppleve mestring sammen med andre.  Målet er meningsfull deltagelse og opplevelse av tilhørighet. Som ledd i dette må det arbeides for at alle barn og unge opplever at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på, og at alle kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Nulltoleranse for krenkelser som eksempelvis utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering er viktig del av dette arbeidet. Barnehager og skoler har her et særlig ansvar.

Inkludering handler om å tilpasse samfunnet og kommunens tjenesteyting til mangfoldet blant barn og unge, og gi alle reell mulighet til å delta i det faglige og sosiale fellesskapet. Et inkluderende miljø verdsetter mangfold, noe som ifølge forskning er en helt nødvendig forutsetning for å skape et inkluderende miljø. I et inkluderende miljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte. Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel - uavhengig av sine forutsetninger.  Inkludering er ønsket om å forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset tilbud til alle, inkludert de som har behov for særskilt tilrettelegging.

Det er en risikofaktor for barnefattigdom å ha foreldre som ikke er sysselsatt, foreldre med lav utdanning og/eller innvandrerforeldre. Det har stor betydning for fattigdom hvis ingen av de voksne i husholdningen er i arbeid. Det å bidra til at foreldrene kommer seg ut i tiltak eller arbeid, vil kunne føre til at de blir mer selvhjulpne, får økt mestringsfølelse og bredere sosial inkludering for hele familien.

Mål for satsingsområdet 

• Alle barn og unge i Eidsvoll, uansett bakgrunn, føler seg sett og anerkjent for den de er, og opplever at de har plass og verdi i fellesskapet.
• Alle barn og unge opplever lokal tilhørighet.
• Kommunen har et godt integrert lokalsamfunn der det skjer planmessig antirasistisk arbeid
• Barn og unge bidrar aktivt i lokalsamfunnet
• Ansatte i kommunen og frivilligheten prioriterer arbeid som styrker respekt og likeverd og som bidrar til å motvirke diskriminering og utenforskap.

Mulige tiltak for satsingsområdet

• Opprette frittstående BUA
• Tilgjengeliggjøre oversikt over utlånsutstyr for frivillige lag og foreninger
• Vurdere utvikling av tilbudet ved Myldreklubben – fritidstilbud til barn og unge med spesielle behov.
• Skole og barnehage evaluerer eget arbeid knyttet til livsmestring.
• Videreføre samarbeid med frivilligheten for et inkluderende fritidstilbud for barn og unge.
• Vurdere utvidelse av tilbud ved helsestasjonen for ungdom innenfor rus og psykisk helse, herunder eget tilbud for gutter og økt fokus på seksualundervisning
• Videreføre samarbeid med frivilligheten for et inkluderende fritidstilbud for barn og unge

3. Fysisk og psykisk helse

Beskrivelse av satsingsområdet

Temaet i Folkehelseprofilen 2021 er fysisk aktivitet. Særlig gjelder dette for barn og unge, da grunnlaget for gode vaner og god helse legges i barne- og ungdomsårene. Samtidig viser tallgrunnlaget at utfordringen ligger i at mange er aktive som yngre, men slutter med ulike aktiviteter når de blir eldre.

Kommunen har mange virkemidler i ulike sektorer for å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet. Å skape et slikt samfunn er også et sentralt mål i handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029). Lokale aktører som frivillige organisasjoner, treningssentre og idrettslag er aktuelle å samarbeide med.

De naturgitte forutsetningene i Eidsvoll er gode for de fleste former for friluftsliv.  Kommunen har et variert turterreng for sesong avhengige aktiviteter. Flere store sammenhengende skogsområder gir gode muligheter for bær- og soppsanking. Mengden av vann og vassdrag gjør at forholdene ligger godt til rette for fritidsfiske, bading og ulike former for båtliv. Jaktmulighetene er brukbare og den store variasjonen i naturtyper gjør at mulighetene for varierte naturopplevelse er svært gode. Også for andre former for friluftsliv som f.eks. sykkelturer, rideturer, turorientering og naturfotografering. Mulighetene for grupper som ikke har egen bil eller nedsatt funksjonsevne til å drive friluftsliv nær boligen, varierer mye fra sted til sted i kommunen. Generelt må det kunne sies at muligheten til å drive en eller annen form for friluftsliv i nærmiljøet er rimelig god.

Befolkningen skal gis mulighet for å drive friluftsliv i sine nærområder, noe som kan bidra til gode helseeffekter og bedre livskvalitet. Friluftsområdene er imidlertid under stadig press fra ulike interesser for utnyttelse til andre formål. Attraktive og utviklende oppvekstmiljø for barn og unge er særlig viktig. Nærrekreasjonsområdene er særlig utsatt. Det blir derfor en utfordring i forbindelse med fortetting i sentrale områder, ved kollektivknutepunktene og for boligbygging ellers å legge til rette for rekreasjon og fysisk aktivitet. Dette gjelder også de naturlige stiene som har oppstått av daglig bruk av de som bor i området. I pressende utbyggingsområder kan bevaring av de naturlige stiene være et godt eller bedre alternativ til ferdsel enn å tilrettelegge for fortau ved veg. Det er viktig å få barn og unge aktive i skogen i form av egenaktivitet. Det bør tilrettelegges for mer medvirkning fra barn og unge for å etablere og utvikle gode lek og friluftsareal i nær tilknytning til boområder og ivaretakelse av grønne ferdselsårer. 

Skolenes rolle som nærmiljøanlegg for fritidsaktiviteter bør styrkes, herunder også kulturskolens tilbud. Målet bør være at skolene våre er i bruk så mye som mulig av frivilligheten, barn og unge.

Mål for satsingsområdet

• Alle barn og unge i Eidsvoll har mulighet for å oppleve og utøve kultur
• Alle barn og unge skal lære og erfare livsmestring i barnehage og skole.
• Kommunen stimulerer til, og legger til rette for, et mangfold av tilbud for barn og unge for å fremme fysisk og psykisk helse.
• Kommunen legger til rette for et aktivitetsvennlig miljø der alle har mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet, samt å oppleve sosial tilhørighet.
• Kommunen arbeider for å ivareta natur og friluftsområder

Mulige tiltak for satsingsområdet

• Barnehager og SFO skal tilby mat som er i samsvar med nasjonale råd for ernæring fra helsedirektoratet.
• Initiere tilbud om regelmessige helsefremmende mestringskurs for unge voksne med utfordringer.
• Kommunen samarbeider med lag og foreninger om utarbeidelse av turkart/ løypekart og bedre informasjon om friluftslivstilbud.
• Friområder bevares og tilrettelegges for alle brukergrupper, særlig i utbyggingspressede områder. Arbeidet skal skje med medvirkning fra barn og unge
• Tilstrebe universell utforming av møteplasser for aktivitet og fellesskap i samfunnet. Både i sentrumsområder og friluftsområder.
• Utvikle barnehagenes og skolenes uteområder og nærmiljøanlegg slik at de blir gode sosiale arenaer som kan brukes både i barnehage-/skoletid og på fritid.
• Motivere til at elever med trygg skolevei går og sykler til skolen.
• Utbedre områder med farlig skolevei. Bevare 100 meters-skogen i skolenes eller barnehagenes nærområder for å stimulere til uorganisert naturopplevelser.
• Kommunen skal stimulere til friluftsaktiviteter i nært samarbeid med frivillige lag og foreninger.
• Bevaring og oppgradering av tilrettelagte badeplasser og brygger for ulike typer av vannaktiviteter.
• Boområder, møteplasser og uteområder utformes slik at de kan brukes av alle. Legge til rette for deltakelse for funksjonshemmede.
• Vurdere tilbud om frokost/havgregrøt-servering på ungdomsskolene
• Videreutvikle skolehelsetjenestens arbeid knyttet til psykisk helse herunder vurdere å opprette eget helsestasjonstilbud for gutter

4. Tverrfaglig samarbeid, herunder samarbeid med frivilligheten

Beskrivelse av satsingsområdet

Samfunnet vårt står overfor store utfordringer, som neppe lar seg løse uten at vi tar nye grep. Det vil være økt behov for samarbeid på tvers, og vi må vite mer om samarbeidspartnerne våre for å få sammenhengende tjenester for brukerne. Mange av løsningene ligger i kommunen som er nærmest brukerne. Med tidlig og tverrfaglig samarbeid mellom kommunens virksomheter og andre tjenesteytere utenfor kommunen, kan vi lykkes med å skape helhetlige og koordinerte tjenester slik at barn og familiene som har behov for bistand får dette så tidlig som mulig.

Samordning av tjenestetilbudet til barn og unge

Endringer i velferdstjenestelovgivningen innebærer at kommunen har et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike velferdstjenestene samordner sine tjenester slik at barnet og ungdommen får best mulig utbytte av det samlede tjenestetilbudet.

Det er nå en lovfestet rett til barnekoordinator for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som derfor vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Begrepet familier skal omfatte de som har omsorgsansvaret for barnet.

Barnekoordinators oppgaver skal være å sørge for:

• koordinering av det samlede tjenestetilbudet
• å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstilbudet
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike velferdstjenester eller organisasjoner og
• fremdrift i arbeidet med individuell plan

At barnekoordinatoren skal sørge for koordinering av det samlede tjenestetilbudet som familien og barnet mottatt, innebærer blant annet at barnekoordinatoren må sørge for nødvendig samarbeid innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samarbeid med spesialisthelsetjenesten og samarbeid med andre velferdstjenester, der hvor dette er nødvendig for å tilby et koordinert tjenestetilbud for familien og barnet. Å sørge for et koordinert tjenestetilbud vil blant annet innebære at barnekoordinatoren må påse at aktuelle tjenesteytere samarbeider, og at de ulike tjenesteyterne har avklart hvem som er ansvarlig for å yte hvilke tjenester.

Det er en utfordring at lag og foreninger tilrettelegger for barn med fysiske utfordringer, men mangler frivillige.

Mål for satsingsområdet 

• Barn og unge og deres foresatte får nødvendig støtte og hjelp gjennom godt tverrfaglig samarbeid og helhetlige tjenester på alle nivå.
• Kommunens tjenester er helhetlige og koordinerte noe som innebærer tverrfaglig samarbeid innad i kommunen på ulike nivå, tverrfaglig samarbeid med eksterne faginstanser og samarbeid med frivilligheten, lag og foreninger

Mulige tiltak for satsingsområdet

• Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet til barnets beste.
• Økt bruk av samtykke som bidrag til å koordinere tjenester.
• Håndbok for tverrfaglig samarbeid legges inn i velkomstmappa.
• Digital utgave av håndboka gjøres mer brukervennlig.
• Vurdere å flytte ansvar for tjenestene i Familiens Hus fra Hovedutvalg for helse, omsorg og forebygging til Hovedutvalg for oppvekst, kultur og frivillighet i den hensikt at flere tjenester til barn og unge er underlagt samme hovedutvalg.
• Bruke SLT-koordinator
• Bruke KSTBU (kommunalt samhandlingsteam) for å styrke det tverrfaglige samarbeidet både i individ- og systemsaker
• Samarbeid mellom utekontakter og eks. natteravner
• Økt samarbeid med de ulike rådene
• Økt samarbeid med frivilligheten

5. Kommunikasjon og informasjon

Beskrivelse av satsingsområdet

Selv om det finnes mange gode tilbud til barn og unge i Eidsvoll kommune, finnes det ikke en samlet informasjonsside tilrettelagt for målgruppen og deres foresatte. Foruten kommunens hjemmesider, som er lite egnet portal for yngre mennesker, finnes informasjon på flere hjemmesider og facebook-sider, men det krever en stor innsats fra den som søker informasjon for å finne fram i informasjons-jungelen. Unge mennesker henter i stor grad informasjon fra sosiale medier, og kommunen har ingen markedsstrategi for å nå de forskjellige målgruppene i de kanaler de bruker. I innspillsrunden ble det åpenbart at informasjon om kommunens aktiviteter formidles dårlig, og det kom ikke inn ett eneste innspill som viser til at informasjonsflyten fungerer godt. Kommunens nettsider er en viktig kanal som ikke utnyttes til det fulle.

Mål for satsingsområdet 

• Kommunen har relevante kommunikasjonskanaler som sikrer dialog og medvirkning med barn, unge og deres foresatte.
• Informasjon om tilbud, arenaer og pågående arbeid er lett tilgjengelig for målgruppene.

Mulige tiltak for satsingsområdet

• Styrke ungdomsrådets og de øvrige rådenes medvirkning i utvikling og evaluering av fritidstilbud til barn og unge.
• Utvikle strategi for bruk av egnede kanaler, universell utforming og brukervennlighet for kommunikasjon med barn, unge og deres foresatte.
• Vurdere utarbeidelse av «informasjonspakker» for ulike hendelser eks. overgang barnehage – skole, overgang barneskole - ungdomsskole, tilflytting, fraflytting.
• Synliggjøre tilbud og tjenester til barn og unge
• Tilgjengeliggjøre informasjon om ulike støtteordninger
• Vurdere å opprette meldingstjeneste der leietakere kan si fra om feil og mangler

Handlingsplan 

Dette er kommunens handlingsplan for oppveksplanen.

Tiltakene skal iverksettes i henhold til ansvar, prioriteringer og gitte økonomiske rammer.

Politisk saksgang og prosessen fra idé til vedtatt oppvekstplan

Kommunestyret vedtok 31.1.2023 oppvekstplan for Eidsvoll kommune. Hovedutvalget for oppvekst, kultur og frivillighet har vært styringsgruppe for arbeidet med oppvekstplanen. Arbeidet har sitt utspring i et omforent forslag i dette hovedutvalget i sak 20/12 den 21. januar 2020.

Fra forslaget ble lagt frem til den vedtatte planen er klar, er mange involvert i arbeidet.

Styringsgruppa har vært det nevnte hovedutvalget for oppvekst, kultur og frivillighet, mens KSTBU har vært arbeidsgruppa som har koordinert innspill og høring, holdt hovedutvalget orientert om arbeidet og forfattet planen.

Hovedutvalget for oppvekst, kultur og frivillighet - saksgang 

Politisk behandling forøvrig - saksgang før vedtak

Vedtak som innstilling fra Formannskapet - 24.1.2023

1. Tekstdelen av planen revideres hvert andre år parallelt med revidering av håndboka "I forkant".
2. Tiltakene under handlingsplan [I oppvekstplanen] vurderes årlig i mai/juni av administrasjonen og legges frem for utvalget. Endringer av tiltakene vil komme som følge av årlige vedtak knyttet til Handlingsplan og budsjett [for kommende år].

Punkter fra Hovedutvalget for oppvekst, kultur og frivillighet

Det arrangeres en årlig oppvekstkonferanse med administrasjonen, politikere, lag- og foreninger, ungdomsråd, politi og andre relevante instanser.

Punkter fra Eldrerådet

For å kunne skape gode og bærekraftige oppvekstvilkår for barn og unge er det i all relevant planlegging viktig å se sammenhengen mellom bærekraftfaktorene; økonomi, sosiale forhold og miljøfaktorer.

Vedtak fra kommunestyret 31.1.2023 - gjeldene vedtak om Oppvekstplanen i Eidsvoll kommune

Oppvekstplanen vedtas med følgende tillegg/endringer:

1. Tekstdelen av planen revideres hvert 2. år parallelt med revidering av håndboka «I forkant».
2. Tiltakene i pkt. 6 Handlingsplan vurderes årlig i mai/juni av administrasjonen og legges frem for utvalget. Endringer av tiltakene vil komme som følge av årlige vedtak knyttet til Handlingsplan og budsjett.
3. Det er arrangeres en årlig oppvekstkonferanse med administrasjonen , politikere, lag- og foreninger, ungdomsråd, politi og andre relevante instanser.
4. Administrasjonen bes om å vurdere en tilrettelegging for flere og bedre generasjonsmøter, mellom barn, unge og eldre. Dette kan bidra til positive signaler i oppvekstmiljøet for barn og unge, og styrke den kulturelle forståelsen mellom fortid og nåtid. Slike generasjonsmøter andses både kan bidra til å bringe praktiske tradisjoner og lokal historie videre. Kunnskap er oppdragelse. Den kulturelle skolesekken kan være en aktuell samarbeidspartner i dette arbeidet.
5. Som svar til Feiring Skoles innspill om kulturskoletilbudet på skolen bør det innarbeides en tekst på egnet sted som styrker alle skolenes rolle som nærmiljøanlegg for fritidsaktiviteter, herunder også kulturskolens tilbud. Målet bør være at skolene våre er i bruk så mye som mulig av frivilligheten, barn og unge.

Last ned den vedtatte planen som PDF-dokument.