Innhold

Språk, læring og utvikling

Språk og kommunikasjon henger tett sammen. I dagligtale tenker vi fort på norsk eller engelsk som språk, men hva med de som er døve? Hvilket språk snakker de?

Skriftspråk for blinde er taktilt. Kommunikasjon med spedbarn er non-verbalt. I tillegg har vi for eksempel tall, kroppsspråk, programmeringsspråk og morse. Hvilke flere språk har vi, og hva er språk?

Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem, står det på wikipedia. I Store norske leksikon defineres språk som evnen til å produsere og forstå ytringer som formidler informasjon fra ett individ til et annet. Ytringene kan være enten hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift), og informasjonen kan handle om sanseinntrykk, tanker, følelser og så videre.

Hva skjer når vi av en eller annen grunn ikke klarer å gi uttrykk for våre behov på en adekvat måte? Hvordan blir vi da oppfattet av andre rundt oss? Hvordan påvirker dette våre egne og andres forusetninger for læring og utvikling?

På disse sidene får du innsikt i noe av arbeidet med læring og utvikling innenfor språk for barnehagene og skolene i Eidsvoll kommune. Vi ønsker med dette å synliggjøre noe av vår praksis, og gi deg en oversikt over sentrale nettressurser, forskning og lovverk på feltet. 

Formålet med disse sidene er altså å synliggjøre helhet og sammenheng i opplæringen i Eidsvoll kommune. Ved tidlig innsats og fokus på kvalitetsheving legges det til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov og utvikling i Eidsvoll kommune.

Barnehageloven og opplæringsloven stadfester hvilke verdier barnehagene og skolene skal bygge sin virksomhet på. All kommunikasjon som brukes om og i læringssituasjoner skal bære preg av hvilke verdier som ligger til grunn. Vi vet at barn og ungdom lærer like mye, om ikke mer, av det de erfarer og gjør enn det de hører og leser. Allikevel er det i kombinasjon med språket at vi kan kommunisere med andre og dermed utvikle vår kunnskap og forståelse. Innholdet i barnehage- og skolehverdagen skal derfor stimulere til og utvikle språkkompetansen til barna og elevene.

"Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk" (Rammeplan for barnehagen).

"Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. (...) Kunnskap om samfunnets språklige mangfold gir alle elever verdifull innsikt i ulike uttrykksformer, ideer og tradisjoner" (Læreplanverkets overordnede del).

På de følgende undersidene kan du finne mer spesifikk informasjon om teori, praksis og innhold i barnehage og skole i tillegg til rammeverket vi oppererer innenfor i form av lover, forskrifter og forskning på de ulike fagfeltene.

Rammeverk, utredninger og nasjonale kompetansesentre
Arbeid i barnehagene
Arbeid i skolene

Både i barnehageloven og i opplæringsloven er det spesifisert at alle barn og elever skal møte et innhold og en opplæring som er tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Hele klassen skal møte variert og allsidig innhold, aktiviteter, oppgaver og på den måten kunne lære med utgangspunkt i sitt nivå. Så enkelt, og så vanskelig.

Det er allikevel sånn at noen av oss har behov for tilrettelegging utover det tilpassede tilbudet i barnegruppen eller klassen. I det følgende kan du lese litt mer om hvordan barnehagen og skolen går frem i samarbeid med hjemmet, og andre støttefunksjoner i laget rundt barnet og eleven, for å sørge for best mulig tilrettelegging.

Tilrettelegging for barn og elever når utviklingen ikke er som forventet

Ansatte som har det daglige ansvaret for barnet/eleven tilpasser det pedagogiske tilbudet ut i fra barnets/elevens ståsted. Dersom barn og elever ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære tilbudet, har barnehagen og skolen ansvar for å legge ytterligere til rette slik at barnet eller eleven har tilstrekkelig utbytte.

I Eidsvoll kommune har vi prosedyrer for oppfølging av barn og elever hvor vi har mistanke om at utbyttet ikke er tilstrekkelig. Kontakt med hjemmet, ytterligere kartlegging, drøfting med PPT og eventuelt andre instanser er en kort oppsummering av det som skjer i barnehage og skole. 

Her finner du en modell som viser rutinene våre.

Her kan du lese mer om hva Utdanningsdirektoratet skriver om spesialpedagogikk og tilrettelegging i barnehage og skole.

Tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kaller vi elever med stort læringspotensial. Begrepet inkluderer ikke bare elevene som presterer på et høyt og avansert nivå, men også elevene som har et potensial for å gjøre det (Utdanningsdirektoratet).

Kjennetegn på barn/elever med stort læringspotensial

Mange av elevene med stort læringspotensial opplever ikke at de er en del av et læringsmiljø som motiverer dem eller gir dem faglige utfordringer. For å finne ut hvilke barn og elever som har stort læringspotensial er det ikke tilstrekkelig med kartlegging i form av prøver og tester. Læreren må også se på emosjonelle, faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov og lete etter evner og ressurser.

Les mer om barn og elever med stort læringspotensial på ulike nettsteder:

TQM er kommunens internkontrollsystem, hvor våre rutiner/prosedyrer er beskrevet. Man må være ansatt i kommunen for å kunne logge inn i TQM.

Oversikt over våre prosedyrer
Prosedyrer for kommunale barnehagerProsedyrer for skoleProsedyrer for private barnehager
 

Her finner du prosedyre for arbeid i TIT (Tidlig innsats team) med skole og PPT.

Ved å gå inn i TQM via denne lenken, finner du også maler tilhørende arbeidet i TIT (for vedlegg, bruk symbolet for binders)

På disse sidene finnes en totaloversikt over alle prosedyrer og samarbeidsdokumenter i barnehage
  Her finner du prosedyre for spesialundervisning i skole.  
  Her finner du prosedyre for tilmelding systemarbeid i skole.  
     
     

Profesjonsfellesskapene i barnehage, skole og PPT

Barnehager, skoler og fagopplæring skal legge til rette for lærende fellesskap der de ansatte reflekterer over felles verdier, vurderer og videreutvikler sin praksis (Utdanningsdirektoratet).

Hvorfor lærende fellesskap?

I møte med barn og unge kan det oppstå komplekse utfordringer som det er vanskelig å møte alene. Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. Ansatte som i profesjonelle læringsfellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg, utvikler en rikere forståelse av god praksis.

På Utdanningsdirektoratets hjemmesider har de samlet fem kjennetegn for lærende fellesskap, og de har publisert videoer, tekst og figurer samt kildehenvisninger for mer lesning knytte til temaet.

Noen sentrale kjennetegn på et lærende fellesskap for barnehage, skole og fagopplæring er:

  1. Kollektivt ansvar
  2. Delte verdier og visjoner
  3. Samarbeid
  4. Spørrende og refleksiv holdning til egen og andres praksis
  5. Individuell læring og læring i grupper kobles sammen
Profesjonsfellesskap, profesjonelle fellesskap og lærende fellesskap

Det er mange begreper som brukes om hverandre, men som handler om at personalet i barnehager og skoler skal utvikle praksis sammen til beste for barns og elevers utvikling og læring.

Utdanningsdirektoratet har her samlet flere tips, råd og ideer til bruk i barnehage- eller skolebasert kompetanseutvikling og kollektiv profesjonsutvikling på sine nettsider.

Ansvar og oppgaver

Barnehage- og skoleeiers ansvar

Eiernivå har ansvar for at de nødvendige ressurser for gjennomføring av arbeidet stilles til rådighet. Det kan handle om kompetanseutvikling kommunalt og individuelt, prosedyrer og annen oppfølging av barnehagers og skolers praksis.

Eiernivå har også ansvar for revidering av prosedyrer og planverk.

Styrer/rektors ansvar

Ledelsen i hver barnehage og skole har ansvar for et godt arbeid med språkutvikling i barnehagen og på skolen.

De har også ansvar for at det avsettes tid til pedagogisk utviklingsarbeid og faglig oppdatering for pedagoger med oppgaver knyttet til arbeidet (som språkansvarlig, realfagsansvarlig, leseveiledere, TIT-koordinator osv.).

Barnehagenes og skolenes ledelse skal legge til rette for opplæring av ansatte slik at språkutvikling, språkstimulering og språket som grunnlag for læring og utvikling er en del av hverdagen til barn og elever. 

Pedagogisk leder / lærers ansvar

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver trekker frem hvor viktig det er at barnehagen legger til rette for et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Det ansvaret de pedagogiske lederne tar i dette arbeidet, er en medvirkende faktor for i hvilken grad barnehagene vil lykkes med å skape et godt språkmiljø for alle barna i barnehagen.

Lærplanverket legger vekt på at de grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og integreres i læreplanene for alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Det vil si at alle lærere har ansvar for å stimulere til og utvikle elevenes kompetanse i de grunnleggende ferdighetene. Alle de fem grunnleggende ferdighetene er viktige bestanddeler i utvikling av språket.

Språk- og realfagsansvarlig i barnehagen

Barnehagens språk- og realfagsansvarlig er barnehagens representant i kommunens nettverk og har ansvar for videreformidling fra nettverket til barnehagens ledergruppe/ped.ledere og evt. også øvrige medarbeidere. De skal være barnehagens ressurs når det gjelder opplæring, veiledning, inspirasjon og koordinering av barnehagens språk/realfagsarbeid og barnehagens arbeid med blant annet denne planen for språk, læring og utvikling. 

Barnehagens språkansvarlig skal bistå pedagogiske ledere som har barn som trenger ekstra oppfølging/tiltak knyttet til språk. 

Kommunal språkveileder for barn med flerspråklig- og flerkulturell bakgrunn i barnehagen

De kommunale språkveilederne har barn med minoritetsspråklig bakgrunn som ansvarsområde. Dette innebærer både direkte arbeid med aktuelle barn, observasjon/kartlegging, rådgivning og veiledning av ansatte i aktuelle barnehager og medansvar for kommunens nettverk for barnehagenes egne språk- og realfagsveiledere. 


Publisert: 19.03.2021 11:22:28
Sist endret: 03.04.2024 15:59