Strategi for kvalitetsarbeid i Eidsvollskolen

Eidsvoll kommune har en framtidsrettet skole med fokus på den enkelte elevs mulighet til å utvikle kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre morgendagens samfunns- og arbeidsliv.

Formål med strategien

Strategien skal vise satsing og kvalitetsarbeid i Eidsvollskolen over tid. Den skal gi elever, foresatte og ansatte kunnskap om kvalitetsarbeid og utviklingsområder.

Denne strategien skal gi en oversikt over innhold og rutiner i Eidsvollskolens arbeid med kvalitetsutvikling. Målet med det er å skape forutsigbarhet, gode rutiner og ikke minst at vi sammen arbeider mot det overordnede målet;

Eidsvoll kommune har en framtidsrettet skole med fokus på den enkelte elevs mulighet til å utvikle kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre og bygge morgendagens samfunns- og arbeidsliv.

Denne strategien for kvalitetsutvikling er et overordnet dokument for skolenes arbeid i Eidsvoll kommune.

I tillegg finnes ressurssider for arbeid med språk, læring og utvikling som beskriver forskning og praksis for barnehager og skoler knyttet til arbeidet med språk og grunnleggende ferdigheter. Under denne ligger også to delplaner som er politisk vedtatt av kommunestyret, for realfag og digitalisering. Det er også utarbeidet retningslinjer som du finner under.

Elevenes skolemiljø

Språk, læring og utvikling (felles for barnehage og skole)

Strategiplan for realfag (felles for barnehage og skole)

Strategi for digitalisering i Eidsvollskolen

Retningslinjer for arbeid med halvårsvurdering, elevsamtaler og utviklingssamtaler (for 1. - 7. trinn)

Retningslinjer for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole i Eidsvoll kommune

I Forkant - kommunens håndbok for tverrfaglig samarbeid rundt barn, unge og deres familier

Skolene arbeider etter disse kommunale strategiene og planene, men overordnet ligger lovverket med tilhørende forskrifter, som for eksempel læreplanverket.

Under følger en kort henvisning til de viktigste paragrafene og forskriftene for arbeidet med kvalitetsutvikling.

Forankring i nasjonale rammer

I Opplæringslova §13-3e. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å arbeide med kvalitetsutvikling, står blant annet følgende:

"Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal involverast i denne vurderinga" (Opplæringslova § 13-3e, andre avsnitt).

Det står også at kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i Opplæringslova § 14-4.

Les mer om nasjonale kvalitetsvurderinger

Disse nasjonale kvalitetsvurderingene er spesifisert i Forskrift til opplæringslova, kapittel 2Vi kjenner disse kvalitetsvurderingene som for eksempel nasjonale prøver, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og PISA.

Opplæringslova med forskrifter er førende for all virksomhet i grunnskole og videregående skole. Det betyr at aktiviteten i skolen skal hjemles i Opplæringslova med forskrifter. 

Læreplanverket til Kunnskapsløftet er en av forskriftene til loven og inneholder en detaljert beskrivelse av hva elevene skal lære, men også hvilke verdier som ligger til grunn for praksisen i skolen. 

Pedagogisk praksis består i å tilgjengeliggjøre kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger for elevene slik det står i formålsparagrafen til Opplæringsloven: 

"Elevane og lærlingaene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong" (Opplæringslova §1-1, femte avsnitt).

 

Kompetanseutvikling innen skole, barnehage og PPT ble fra 2017 gjort om til en desentralisert ordning for det som gjelder etterutdanning. Det vil si at kommunen og et kompetansemiljø, fra universitets- og høgskolesektoren, inngår et samarbeid om kompetanseutvikling etter kommunens behov og ønske. Eidsvollskolen har, siden denne ordningen ble etablert, hatt et samarbeid med Naturfagsenteret (UiO) og Høgskolen Innlandet (INN). 

Den andre delen av kompetanseutvikling er organisert som videreutdanning for lærere. Her inngår enkeltlærere en avtale med sin arbeidsgiver om videreutdanning innenfor et fag hvor både den enkelte ansatte og skolen, eller kommunen, som helhet har behov for økt kompetanse. Dette gir studiepoeng til den læreren som tar studiet.

Kommunalt nivå

Det er de nasjonale føringene som legger rammene for virksomheten i skolene, men kommunene er eiere av de offentlige skolene. Det betyr at kommunen som skoleeier har ansvaret for at lovverket med tilhørende forskrifter blir etterfulgt. Det betyr at kommunen følger opp hver enkelt skole og ledelsen ved skolen, rektor.

I Eidsvoll ble det i 2015 gjort et omfattende arbeid med valg av verdier og kjennetegn på at disse verdiene er til stede i skolen for alle de ulike aktørene.

Disse verdiene er respekt, inkludering og ansvarAktørene er elever, ansatte og foresatte.

Se oversikt over kjennetegnene, som ble innhentet fra ansatte, elevråd og FAU i 2015
 

Respekt,

kjennetegnes av

Inkludering,

kjennetegnes av

Ansvar,

kjennetegnes av

Elever som
  • opplever, og har, nulltoleranse av mobbing
  • viser raushet for forskjeller; sosialt og faglig
  • engasjerer seg i skolearbeidet
  • følger skolens forventninger
  • opplever trygghet
  • opplever sosial tilhørighet
  • bygger vennskap
  • ser andre og aktivt bryr seg om andre
  • bidrar til egen utvikling faglig og sosialt
  • er selvstendig og bidrar til fellesskapet
  • er lojale mot skolens regler og rutiner og tar vare på skolens og eget utstyr

Ansatte som

  • har nulltoleranse mot mobbing
  • bidrar til et godt fellesskap
  • tar i mot og gir tilbakemeldinger på en imøtekommende og profesjonell måte
  • har respekt for enkeltmenneskets ulikhet
  • bygger gode relasjoner med elever og foresatte
  • skaper et trygt læringsmiljø for alle elever
  • er åpne og imøtekommende
  • involverer foresatte i elevenes læring
  • samarbeider aktivt med kollegaer
  • skaper trivsel og trygghet for elevene gjennom positiv læringsledelse
  • motiverer for lærelyst og utvikling
  • bidrar til et positivt samarbeid mellom ansatt, foresatt og ledelse
  • holder seg faglig oppdatert
  • viser lojalitet og profesjonalitet
Foresatte som
  • ser på skole som et sted å lære
  • bidrar til et godt skole-hjemsamarbeid
  • omtaler andre elever, foresatte og ansatte positivt ovenfor barnet sitt
  • bygger gode relasjoner mellom barna
  • viser raushet for forskjeller
  • bidrar aktivt til godt sosialt samspill (med alle aktørene i skolesamfunnet)
  • er gode rollemodeller og fremsnakker andre
  • setter elevenes utvikling og læring i sentrum
  • fører en åpen dialog med skolen, basert på tillit
  • viser interesse for sitt barn og hva han/hun gjør på skolen
  • motiverer sitt barn for læring
  • har en positiv innstilling til læring og utvikling
  • gir uttrykk for sine meninger og gjenonm dialog med skolen for å finne løsninger

  

Overordnet målsetning for Eidsvollskolen

Eidsvoll kommune har en framtidsrettet skole med fokus på den enkelte elevs mulighet til å utvikle kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre morgendagens samfunns- og arbeidsliv.

For å nå denne målsetningen er vi avhengig av et godt samarbeid på tvers av alle nivåer, fra departement og direktorat og helt ut til hver enkelt lærer og assistent i det enkelte klasserom her i Eidsvoll. I tillegg må det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen og med eksterne aktører fungere til beste for den enkelte elev. Skole-hjemsamarbeidet er også en nøkkel for å lykkes med oppdraget vårt.

Et felles oppdrag, på vegne av stat, samfunnet og familien, for hvert enkelt barn.

Lokal kompetanseutvikling

I Eidsvollskolen har vi et felles tema for vårt pedagogiske utviklingsarbeid:

Læringsledelse er komplekst og består av kunnskap og en rekke ferdigheter, holdninger og evner som ansatte innehar for å legge best mulig til rette for elevenes læring og utvikling. Forskning innenfor undervisning og pedagogikk omtaler og kategoriserer læringsledelse og klasseledelse noe ulikt.

Les mer om læringsledelse her

Læringsledelse og klasseledelse er to begreper som brukes om hverandre med til dels overlappende innhold. I boka "Læringsledelse" (Buli-Holmberg og Harkestad Olsen 2020), får vi blant annet en gjennomgang av hvordan begrepene brukes i styringsdokumenter. De skisserer klasseledelse som en helhet bestående av læringsledelse og relasjonsledelse.

Annen forskning beskriver læringsledelse som en helhet bestående av følgende hovedområder:

  1. Relasjoner, lærer-elev
  2. Prosedyrer og regler
  3. Lærerens mentale tilstedeværelse
  4. Lærerens didaktiske (og faglige) kompetanse

(Artikkel hentet fra læringsmiljøsenteret.no og publisert på blant annet Utdanningsforskning.no, Unni Vere Midthassel 2015). 

Er klasseledelse og læringsledelse det samme?

Mens klasseledelse legger vekt på lærers håndtering av og samspill med den organisatoriske enheten klasse, legger læringsledelse vekt på elevers læring, som er produktet av det som skal skje i klasserommet. Dette er to sider av samme sak. 

Klasseledelse uten ledelse av læringsaktiviteter, vil være utenkelig når målet er læring. En ledelse av læringsaktiviteter uten å ta hensyn til at dette skjer i en gruppe av flere elever, er like utenkelig. Lærers didaktiske kompetanse ble av Nordenbo med flere funnet som den tredje av de avgjørende kompetansene en lærer trenger for å øke elevers læring (Nordenbo et al., 2008).

Utdanningsdirektoratet skriver at klasseldelse handler om lærerens arbeid som bidrar til elevenes faglige, sosiale og emosjonelle læring og utvikling, og spenner over et bredt praksisfelt (Utdanningsdirektoratets nettsider). På udir.no finner du også mer fagstoff på siden om klasseledelse - under skolemiljø.

Innhenting, analyse og bruk av data

Opplæringsloven med forskrifter er tydelig på at alt kvalitetsarbeid skal bygge på analyser av utvalgte data og kartlegginger. Det er viktig å understreke at data består av både kvantitative og kvalitative data. 

Les mer om kvantitative og kvalitative data

Kvantitative data er for eksempel resulatene fra de nevnte nasjonale kvalitetsvurderingene. Det er stor tilgang på resultatdata i skolen og kompleksiteten i alle disse dataene gjenspeiler kompleksiteten i skolens virksomhet.

Kvalitative data er for eksempel kontaktlærerens observasjoner av sin klasse, gruppe eller en enkelt elev. Her varierer strukturen og systematikken både i innhenting, analyse og bruk av data mye. Det skal også variere mye, og det er her det profesjonelle skjønnet og lærerens autonomi er sentrale begrep. De viktigste kvalitative data i skolen er elevstemmen - Hva sier elevene og hva mener elevene? Vi må sørge for å legge til rette for at elevene blir hørt.

Bruk av pedagogisk analyse

Pedagogisk analyse vurderes som en kvalitetssikring av arbeidet med å bearbeide kunnskapsgrunnlaget og det er en forskningsbasert metode for å samle inn og analysere data for å finne gode og velbegrunnede strategier og tiltak med tanke på å forbedre praksis (Nordahl 2015).

Analysemodellen inneholder ikke undervisningsmetoder som beskriver hva som skal gjøres i de enkelte situasjoner der lærere møter utfordringer i skolehverdagen. Det er en metode for analyse der hensikten er å få en eksplisitt forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder læringsproblemer og andre utfordringer i skolen (Nordahl 2015). En av styrken ved ved å bruke denne metoden er at den bidrar til å anskueliggjøre praksis. De som er tettest på elevene har et godt verktøy for å drøfte  utfordringer. Verktøyet legger til rette for at tiltak skal knyttes til forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap og ikke minst være basert på et tilstrekkelig utvalg av tilgjengelige kvantitative og kvalitative data.

 

I tillegg til de nasjonale føringene som finnes på dette feltet, gjennomfører kommunen noen egne undersøkelser og kartlegginger blant både elever, ansatte og foresatte for å sikre medvirkning og et bredest mulig kunnskapsgrunnlag for utviklingsarbeidet. 

Det meste av data vi har tilgjengelig i skolen, samles inn i løpet av høstsemesteret. Det er derfor naturlig å gjennomføre analysen av et samlet datagrunnlag i januar. Analysen leder så til utarbeidelse av tiltak på kort sikt og lang sikt. Altså for inneværende skoleår og for neste skoleår. Tiltak utarbeides på kommunenivå og på skolenivå i samme periode og ferdigstilles i løpet av februar (for inneværende år) og mars (for neste skoleår).

Her finnes en kort, skjematisk oversikt over tidslinjen i kvalitetsarbeidet i Eidsvollskolen
Tid Aktivitet Innhold Ansvar
August
  • Evaluering
  • Oppstart

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Skolestart.

Skoleeier

Rektor

September
  • Evaluering
  • Innsamling av data

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Oppstartssamtaler

Gjennomføring av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn.

Utfylling GSI.

Skoleeier

Rektor

Oktober
  • Evaluering
  • Innsamling av data

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Gjennomføring av Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i lesing og regning på 3. trinn.

Eventuelle lokale kartleggingsprøver.

Elevsamtaler og skole-hjemsamtaler.

Skoleeier

Rektor

Kontaktlærer

November
  • Evaluering
  • Innsamling av data

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Ståstedsanalyse - pedagogisk personale

Elevsamtaler og skole-hjemsamtaler.

Skoleeier

Rektor

Kontaktlærer

Desember
  • Evaluering
  • Innsamling av data

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Gjennomføring av elevundersøkelsen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Medarbeiderundersøkelsen - alle ansatte.

Skoleeier

Rektor

Januar
  • Årsevaluering
  • Analyse av data
  • Oppstart tilsettinger

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Analyse av datagrunnlag, utarbeiding av problemstilling(er) og kartlegging av opprettholdende faktorer.

Skoleeier

Rektor

Februar
  • Utarbeiding av tiltak og plan for evaluering
  • Tilsettinger

Utarbeiding av tiltak for inneværende skoleår og utviklingsplan for neste skoleår.

Skoleeier

Rektor

Mars
  • Utarbeiding av tiltak og plan for evaluering
  • Tilsettinger
  • Timeplaner

Utarbeiding av tiltak og utviklingsplan for neste skoleår.

Gjennomføring av Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. trinn (mars-mai)

Eventuelle lokale kartleggingsprøver

Elevsamtaler og skole-hjemsamtaler

Skoleeier

Rektor 

Kontaktlærer

April
  • Evaluering
  • Timeplaner

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Elevsamtaler og skole-hjemsamtaler

Skoleeier 

Rektor

Kontaktlærer

Mai
  • Evaluering

Igangsatte tiltak evalueres og justeres, videreføres eller avsluttes.

Gjennomføring av eksamen for 10. trinn.

Skoleeier

Rektor

Juni - juli 
  • Evaluering og planlegging

Igangsatte tiltak  evalueres og justeres,  videreføres eller avsluttes.

Gjennomføring av eksamen for 10. trinn.

Utdeling av vitnemål for 10. trinn.

Skoleeier

Rektor 

Publisert: 09.11.2021 10:32:20
Sist endret: 22.03.2024 12:08

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?